BLIKKET

Publisert: 4. juni 2018 av: Ole Johnny Hansen

BLIKKET

På et fly på vei hjem for en liten stund siden la jeg merke til en far med et lite barn. Barnet var vel kanskje 3-4 år, men litt vanskelig å anslå. Jeg klarte ikke å bestemme kjønnet heller. Barnet stod og gikk på egenhånd. Da jeg fikk se barnet på nærmere hold, så jeg at det hadde en plastslange i nesen. Det var plaster på siden, og tydelige tegn på at det hadde vært der en stund. Helt sikkert byttet, men det var satt på nye etter at de gamle var skiftet.

Som de fleste antar jeg, følte jeg et kraftig stikk av sympati da jeg så dette barnet. Flyturen gikk videre, og jeg glemte den lille skapningen. Etter landing så jeg barnet igjen. Faren var inne i en butikk og barnet stod på terskelen til butikken. Jeg fikk blikkontakt. Øyeblikket har brent seg fast inne i hodet mitt. Jeg har aldri sett et så voksent blikk i øynene på et lite barn. Det var 1000 års erfaring der. Det var også en form for desperasjon i blikket. Noe som bare et menneske som har sett avgrunnen kan ha.

Alt dette skjedde i løpet av 30 sekunder, så jeg tolker selvfølgelig mye. Jeg tror allikevel ikke at jeg tar feil når jeg sier at dette var, eller er, et veldig sykt barn. Et barn som har vært sykt lenge. Et barn som kanskje bare har følt på smerte, og vært på en endeløs reise mellom hjem og sykehus.

Dette fikk meg til å tenke. Tenke på de barna som i dag vokser opp og bare har sett smerte, krig og elendighet. Tenke på de barna som ikke kjenner på noe annet enn flukt og redsel. På barna som får sin barndom stjålet av oss voksne. Som bare er ute etter profitt, land, bekjempe fienden, eller andre unnskyldninger for å stjele verden med makt og brutalitet.

Mange ting kan man få tilbake og rette opp. Selv mange av de som overlevde Holocaust har klart å leve videre, eller leve med det.

En ting man ikke kan få tilbake er tid. En barndom kan aldri gis tilbake til de som er frarøvet den. Det er ikke de voksne som må beskyttes, det er alle verdens barn.

Vi må stå opp mot urett, overgrep og vi må bekjempe de kreftene som ikke bryr seg om hvem som er i siktet på stridsvognen eller flyet. De som ikke bryr seg at små barn drukner under transportene over Middelhavet. De som setter en bombesekk på en 11 åring og sender han inn på et torg, for så å utløse bomben.

Dette er grunnen til at jeg jobber i Hvite Busser, dette er grunnen til at jeg brenner for å fortelle neste generasjons voksne om hva som skjer med de svakeste i samfunnet om vi ikke står opp mot udemokratiske krefter. I Aushwitz-Birkenau ble nesten alle barn myrdet. Samtlige norske jødiske barn ble drept. Da leiren ble frigjort var det ca. 600 overlevende barn i leiren.

 

Frank Sandbye-Ruud

Utviklet av: Folkebadet.no