En dag til ettertanke

Publisert: 8. mai 2018 av: Ole Johnny Hansen

 

  1. mai 1945 kapitulerte tyske militære styrker som hadde okkupert Norge i fem år. 8.mai er også datoen da de allierte seiret i Europa.

Det var intense dager. Gleden var selvfølgelig enorm. Fem år med fravær av frihet, demokratiske rettigheter og uten lov til å ytre seg fritt var over. Nazistiske symboler, hakekors og bilder av Adolf Hitler, ble revet ned, butikker stengte, folk fant frem norske flagg og gikk ut i gatene for å feire sammen.

For en lang rekke nordmenn ble okkupasjonsårene ekstra vanskelige. Motstandskampen i Norge hadde vært stor. Den var ikke preget av mange militante grupperinger og raids mot tyske stillinger. Den Londonbaserte regjeringen Nygaardsvold var engstelige for hevnaksjoner mot sivile.

Mye av den norske motstandskampen var derfor preget av å rapportere om tyske militære bevegelser, men også om å videreføre forbudte nyheter fra London. Ingenting av dette arbeidet foregikk uten fare. Mange nordmenn ble tatt, og for dem ble krigsårene svært vanskelig.  Hele 44 000 nordmenn ble satt i fangenskap av de nazistiske okkupantene. 9000 ble sendt til fengsler og leirer i tyskokkuperte områder. Av disse døde så mange som 1400.

I mange år har Hvite Busser vært priviligerte fordi vi har kunnet benytte tidsvitner på turene våre. Utallige unge og voksne har fått høre deres egne skildringer fra tiden i fangeleirene. Deres fortellinger har vært, og er, av enorm betydning. Deres motivasjon har vært å motvirke glemselen. Ikke deres egen, som forfatterne Jakob Lothe og Anette Storeide skriver i boken “Tidsvitner”, men samfunnets glemsel.

Nobelprisvinneren Elie Wiesel skriver i forordet til Herman Kahans bok “Ilden og lyset” at “Glemselen står alltid på fiendens side. Ofte er det glemselen som er fienden”.

Viktigheten av ikke å glemme krigsårene og alle lidelsene er vesentlig  fortsatt å formidle. Holocaust vil for all tid stå som selve symbolet på den absolutte ondskap. Systematisert og virkeliggjort av mennesker som du og jeg. Forført av en forkvaklet ideologi og dets fanebærere. Som skapte helter av overgripere og rettferdiggjorde den verste vold menneskeheten har sett.

Det er viktig ikke å glemme. Og det er viktig å bruke kunnskapen for å tenke fremover. Tidsvitnenes fortellinger er ikke bare fortellinger om grusomheter, men også om samhold og fremtidsperspektiv. Sentralt er håpet om at fremtidige generasjoner ikke skal gjenta historien, men være bevisste sine handlinger og forme et godt samfunn for oss alle.

Julen 1944 skrev Lars Moen, som senere ble kirke- og utdanningsminister, et dikt fullt av fremtidshåp:

Vi ber eit fremtidsbilde i vårt sinn.

Det lyser opp og fyller meining inn

i dagane som gråe kjem og svinn.

For trass i tvang og åk og politi

og postar med pistolar og gevær

så er vi menneskjer og meire fri

enn dei som held oss der.

 

Derfor er det så viktig å markere 8. mai. For å sende tankene tilbake, og reflektere over kontrasten til den friheten vi litt for ofte tar for gitt.

Utviklet av: Folkebadet.no