Den Internasjonale Holocaustdagen markeres i dag, 27. januar. Dagen er en anledning for oss til å tenke over hva rasistisk fanatisme, hat og umenneskelighet kan føre til, sa Tysklands Angela Merkel i sin weekend-podkast søndag. Holocaustdagen 2019 |

Holocaustdagen 2019

Publisert: 27. januar 2019 av: Ole Johnny Hansen

Den Internasjonale Holocaustdagen markeres i dag, 27. januar. Dagen er en anledning for oss til å tenke over hva rasistisk fanatisme, hat og umenneskelighet kan føre til, sa Tysklands Angela Merkel i sin weekend-podkast søndag.

– Hver person har ansvar for å sikre at vi viser nulltoleranse overfor antisemittisme, umenneskelighet, hat og rasistisk fanatisme. Beklageligvis er dette nok en gang en hastesak i vår tid, sa hun.

I Norge markeres dagen rundt i det ganske land. Hovedarrangementet er på Akershuskaia i Oslo, der representanter for regjeringen er tilstede. Spesielt for dette året er at HL-senteret, Jødisk museum i Oslo og Jødisk Museum i Trondheim har invitert skoleelever i hele landet til å minnes ofrene for nazistenes folkemord. Det skal de gjøre ved å jobbe med sitt lokalmiljø, eller digitale kart, for å lete frem historier knyttet til det norske Holocaust i sin del av landet.

Holocaust var nazistenes folkemord på jøder og andre etniske, religiøse, politiske og seksuelle minoritetsgrupper, samt massemord på etniske polakker, russere og andre slavere, i Europa og Nord-Afrika. Ufattelige 9-11 millioner mennesker, av dem 6 millioner jøder, 400 000 sigøynere/rom og 250 000 funksjonshemmede og homofile ble drept.

De enorme tallene er umulig å fatte. Derfor er enkelthistoriene så viktige å få tak i og viderefortelle. Det skaper nærhet til historien, og gir gjenkjenbarhet. Slik HL senteret og de Jødiske museene inviterer til.

For oss som har møtt tidsvitner, tidligere fanger fra konsentrasjonsleirene, har nazismens grusomheter blitt levende gjennom deres personlig opplevelser og fortellinger.

Derfor er det også så ufattelig at disse grusomhetene, overgrepene, alt hatet på ny har fått sin tilhengerskare. Rundt om i Europa har det nasjonalistiske hatet, rasismen, antisemittismen og volden spredt seg.

Med alt hatet og all volden som følger i kjølvannet av de nye nasjonalistiske bevegelsene i Europa, er arbeidet mot rasistisk fanatisme og antisemittisme blitt en hastesak. Slik Merkel påpeker. Det haster å få slukket disse farlige brannene.

Det gjør vi ved å gå inn i historien, gjerne i enkelthistoriene. For å ta inn over oss hvordan enkeltmenneskene opplevde å bli utsatt for dette voldsomme hatet, for umenneskeliggjøringen og volden. Det gjør vondt. Og det skal gjøre vondt. Fordi den smerten gjør at vi forstår litt bedre den smerten enkeltpersoner måtte tåle.

Utviklet av: Folkebadet.no