Kvinnedagen: En av de viktigste dagene i året

Publisert: 8. mars 2019 av: Ole Johnny Hansen

 

Gratulerer til alle kvinner med kvinnedagen. Siden den første gang ble feiret i 1915, har dagen vokst på seg til å bli årets viktigste markering av likestilling og likeverd. Mye er oppnådd i alle disse årene. Fortsatt gjenstår det mye.

Verdens økonomiske forum publiserte i 2006 for første gang en indeks som måler kjønnsgapet i et flertall av verdens land. Indeksen gransker likestilling på fire områder: økonomi, utdanning, helse og politikk. Siden oppstarten har dette kjønnsgapet, avstanden i likestilling mellom kjønnene, endret seg med 3,6%. Det betyr bare at det går fryktelig langsomt fremover med global likestilling.

Ikke uventet er det Island, Norge og Sverige som troner på toppen. I Norge er det slik at vi har klart å fjerne 83 % av forskjellene mellom kjønnene. Det er grunn til å glede seg. Samtidig gir det ingen grunn til å droppe å markere kvinnedagen. Snarere tvert imot. Nordens positive resultater viser at arbeid for likestilling lykkes. Det har vært hardt arbeid. Og mye motstand. Dessverre er det ikke resultater som blir hugget i stein. Likestilling som sak må arbeides med hver dag.

I sommer hørte vi under Arendalsuka at NHO la frem et litt dystert bilde av at ungdom ikke lenger slutter opp om demokratiet på samme måte som før. Et annet bilde var at grensene for menneskerettighetene flyttes i stadig flere land. Og det er ikke i en positiv retning. Antagelig er det også slik med likestilling. Derfor er det så viktig å holde frem med markering av dagen.

Kampen for likestilling og likeverd har globalt sett kommet kortest på området politikk. Her er det bare 22% likestilling mellom kjønnene. Kun 18 prosent av verdens regjeringsmedlemmer er kvinner. I seks av de 149 landene i indeksen er det ikke en eneste kvinnelig minister. I 17 av alle verdens land er det kvinnelig statsoverhode.

På området økonomi er det også stor forskjell. Her er kjønnsgapet 56%.

Disse tallene understreker at den internasjonale kvinnedagen 8. mars er en viktig dag. Kanskje en av de viktigste dagene gjennom hele året. Mest av alt er den viktig for å markere kvinners rett til likeverd. Dagen er også en minnedag. Over kamper som er kjempet. Og den er en påminnelse om kamper som må tas.

For enkelte kvinner er fraværet av likestilling katastrofalt. Det ble aktualisert med tildelingen av årets fredspris. Antagelig en av de viktigste sakene som vil få oppmerksomhet i år. Prisvinnerne Denis Mukwege og Nadia Murad har på hver sin måte aktualisert voldtekt av kvinner som våpen i krig. Det er et heller sørgelig faktum at det ikke er lenge siden denne formen for vold i krig ikke var noe politiske ledere og verdenssamfunnet var spesielt opptatt av. Inger Skjelsbæk, forskningsprofessor ved Institutt for fredsforskning, skriver i en kronikk at man tidligere har trodd at seksuelle overgrep ikke hadde noen politisk betydning. Tanken var at «dette var en konsekvens av krigens brutalitet og soldaters manglende kontroll på egen aggresjon og seksualitet. Nå stiller dette seg annerledes. Nobels Fredspris 2018 tvinger oss til å forstå denne formen for krigsvold, og prisen gir tyngde til de som ønsker å bekjempe dette».

Fra boken «En kvinne i Berlin», er det levende og vonde beskrivelser av hvordan kvinnene i et utbombet Berlin på slutten av 2. verdenskrig ble massevoldtatt etter at sovjetiske soldater inntok byen. Følelsen boken gir er at krenkelsene nærmest ble systematisert.

Det er lett å falle for tanken om at slikt skjer i krig. Og derved lite man kan gjøre med. Det er en tanke det bør advares kraftig imot. Det finnes i dag klare regler for hva som er lov og ikke lov når en krig har brutt ut. Sivile, fanger, syke soldater skal beskyttes. Voldtekt av kvinner er ikke lov. Ikke i fredstid. Og ikke i krigssituasjoner.

Voldtekt i krig er ikke en angreps- eller forsvarshandling. Det er en krenkelse. Av grunnleggende menneskerettigheter. Det gjøres og, forstemmende nok, legitimeres under dekke av at kvinner har liten verdi og betraktes ikke som likeverdige medennesker.

Det er mye i krigshistorien som viser at krenkelser har blitt brukt som våpen. Og mange ideologier har avvist likeverdstankegangen og hevdet at mennesker har ulik verdi. Slike ideologier viser ofte forakt for det man oppfatter som svakhet og inkluderer facisme og nazisme. I nyere tid er det andre ideologier som har overtatt, men som i sitt vesen avslører en grunnleggende forakt for det man anser å være «svakere».

Forakt mot kvinner avstedkommer handlinger. Krenkende handlinger. Der bare fantasien begrenser oss for hva mennesker kan gjøre mot hverandre.

Det er en dårlig ide at kvinner er «det svake kjønn». Slikt finnes ikke. Vi har alle våre svakheter. Og våre styrker. Som mennesker. En slik tanke er det motsatte av forakt. Det er respekt. Gjensidig respekt.

Tanken om at alle mennesker har like stor verdi er selve grunnlaget for 8. mars. Derfor er det en viktig dag der vi kan stå opp for vårt engasjement og få en felles stemme. Det er en dag å bruke, og gjerne vise med handling at vi anerkjenner hverandres likeverd. På tross av kjønn, språk, hudfarge og bakgrunn.

Utviklet av: Folkebadet.no