Lodz

Lodz var den største gettoen i de annekterte delene av Polen. Opprinnelig var formålet med å samle jødene i gettoer å effektivisere deportasjonen av disse til generalgovernementet. Gettoene ble imidlertid viktige ledd i nazistenes tilintetgjøring av jødene.

Konsentreringen av den jødiske befolkningen i Lodz til den nordlige delen av byen begynte vinteren 1940 og i slutten av april 1940 ble området avstengt. 157 000 jøder ble tvunget til å leve på et område som var 4 km² stort. Kanalisasjonsanlegget og elektrisitetstilgangen var svært mangelfullt. I bytte mot mat ble jødene innsatt som tvangsarbeidere i tekstilverksteder i gettoen eller i verksteder utenfor.

I oktober 1941 ble rundt 20 000 tyske, luxemburgiske, østerrikske og tsjekkiske jøder deportert til Lodz og innsatt som tvangsarbeidere. 5 000 sigøynere fra sørøstlige deler av Østerrike ble innesperret i en lukket del av gettoen.

Fra januar 1942 til juli 1944 ble over 80 000 jøder fra Lodz deportert til tilintetgjøringsleiren Chelmno og myrdet der. I august 1944 ble gettoen oppløst og nesten 60 000 mennesker ble deportert til Auschwitz. De fleste ble myrdet.