Bjørn Egge

Skrevet av:

Publisert: 23. juni 2015

Bjørn Egge var ærespresident i Verdens Krisgsveteranforbund og beskytter for Stiftelsen Hvite busser til Auschwitz. Han satt over tre år i nazistisk fangenskap.

Bjørn Egge var pensjonert generalmajor og tidligere president i Norges Røde Kors. Han arbeidet 44 år i forsvaret. Var etteretningssjef for Dag Hammarskjøld i Congo og forsvarsatache i Moskva.
Bjørn Egge døde 25. juli 2007.

Bjørn Egge skrev denne artikkelen i forbindelse med Hvite bussers 10 års jubileum i 2002, men er fortatt like aktuell.

Et tidsvitnes versjon

Våren 1945 ble vi med et mirakel reddet ut av Hitlers dødsleire. Det var en bragd utført av frivillige svenske venner i det Svenska Røde Korset under ledelse av grev Folke Bernadotte, godt assistert av det danske Jyllandskorpset. Den gang trodde vi at vi aldri mer i våre liv skulle høre ropene om Sieg Heil eller se et hakekorsflagg.

Men, – vi tok feil. En ny bølge av nazisme er igjen dukket opp over horisonten. Grupper av ungdommer uten historiekunnskaper og uten følelse for hva nazismen brakte med seg av død og menneskefiendtlig tankegods er – for annen gang på vei inn i vår tilværelse. Da melder spørsmålet seg: Hva kan vi gjøre med det?

Jo, – vi kan forsøke å vise de nye villfarne at den leken de har begynt lett kan utarte og utviklingen komme ut av kontroll. Det begynner som en lek, men ender i gasskammeret. Vi vil vise dem hva som hendte i den virkelige verden.

Foreningen av politiske fanger 1940-45 støtter fullt ut den virksomheten som så effektivt blir drevet av stiftelsen Hvite busser til Auschwitz. Våre bitre erfaringer som ofre for nazismen tilsier at vi har et spesielt ansvar på dette området. Vi føler en forpliktelse til å bidra til å forhindre at totalitære ideologier igjen skal føre til misbruk av makt og innføre nye voldsregimer. Vi må atter stille opp til forsvar av grunnleggende menneskerettigheter.

Når man fjerner seg fra maktfordelingsprinsippet og gir all makt i hendene på en person, går det galt – samme hvor gode hensikter det hevdes å ligge bak. Enhver som selv har følt diktaturets menneskefiendtlige system på kroppen, vi alltid kjenne en trang til å kjempe mot enhver tendens i tiden som tyder på at historien kan gjenta seg.

Tidligere politiske fanger står sammen om dette syn. De hater ikke tyskere på grunn av alt det som nazismen førte med seg av ulykke og skjendsel. Men de hater systemet og står i dag skulder ved skulder med tyske demokrater som bygger et nytt samfunnssystem med brodd mot det gamle. Av disse tyskerne er det mange som delte skjebne med oss i tukthus og konsentrasjonsleire under siste verdenskrig.

Våre tyske fangekamerater støtter oss aktivt i arbeidet med Hvite busser. Dette gir alle tidsvitner fra den vonde tiden en god følelse. Vi er samlet i arbeidet for å veilede ungdommen i riktig retning, – for vern av menneskeverdet, for fredelig sameksistens med alle gode krefter i Europa og verden for øvrig.