Finn Hasselgård
Artikkelen er basert på et intervju av Karine Næss Frafjord som ble gjennomført på slutten av 1990-tallet.
«Det var en underlig følelse å reise ut av dette helvetes stedet med favnen full av tulipaner.»
Hvem var Finn Hasselgård?
Finn Hasselgård jobbet på skipsbyggeriet Fredrikstad mekaniske verksted da krigen brøt ut. Sammen med en kollega formidlet han nyheter fra England og Amerika. De brukte ulovlige radioer og skrev ned meldingene på skrivemaskin før de distribuerte informasjonen videre. Gestapo oppdaget til slutt virksomheten, og politiet arresterte Finn 11. november 1942.
Erfaringene fra Grini og Sachsenhausen
Etter arrestasjonen satt Finn et halvt år på Grini. Der ble han kjent med Christian Skjeldrup, som senere ble biskop. Skjeldrup styrte vaskeribrakka og brukte stillingen til å holde hemmelige andakter. Han skaffet loff fra kjøkkenet og medisinen «Asol» som fungerte som vin under samlingene.
I mars 1943 sendte okkupasjonsmakten Finn med fangeskipet «Monte Rosa» til Tyskland.
«Det gikk så mange rykter. Vi hadde et håp om at vi skulle bli sendt som fremmedarbeidere eller sivilarbeidere, for vi hadde hørt at det var jobber nok der nede. Så mange av oss var optimister og så frem til en friere tilværelse enn vi hadde hatt på Grini. Men jo lenger ned i Tyskland vi kom, jo svakere ble håpet.»
Etter et kort opphold i Hamburg, endte han i Sachsenhausen. SS-soldatene møtte fangene med hunder og gevær på togperrongen i Oranienburg. Inne i leiren fjernet vokterne alt kroppshår og sprayet fangene med desinfeksjonsvæske som sved fryktelig.
Finn havnet først i den beryktede «skoløper-kommandoen». Han måtte gå fire mil hver dag i et åttetall på appellplassen for å teste militærstøvler. Underlaget varierte mellom stein, pukk, asfalt og vann. Ofte ga vokterne ham sko i feil størrelse, noe som gjorde marsjen til en lidelse.
Etter ti dager på denne kommandoen rammet en dobbeltsidig lungebetennelse ham. Han lå i koma med over 40 i feber. Wanda Heger reddet livet hans da hun sørget for å smugle sulfathiazole-tabletter fra Danmark inn i leiren til de norske legene. Da Finn kviknet til, fikk han en tryggere jobb på et materiallager for krigsindustrien.
«Heldigvis fikk de norske fangene etter hvert matpakker fra Røde Kors. Det hjalp godt på sulten, og fangene kunne også bruke matvarer som byttemiddel i leiren, noe som var svært nyttig.»
Budskap til fremtiden
Finn beskriver hvordan hverdagen i leiren endret menneskets mentalitet. Når fangene kom inn fra arbeid, måtte de ofte se på hengninger ved porten. Han forteller at han til slutt ble så avstumpet at han bare irriterte seg over at avrettingene tok tid og utsatte hvilen i brakka. Hans historie viser hvordan et ekstremt system kan bryte ned menneskelige reaksjoner, men også hvordan samhold og små lyspunkter hjelper folk å holde ut.
«Etter hvert blir man ganske avstumpet i slike sammenhenger. Jeg husker at det eneste jeg tenkte på var ”Uff, nå blir vi stående her. Det tar lang tid før vi kommer inn på brakka”.Det er rart hvordan mentaliteten forandrer seg, men det var kanskje en måte å overleve på.»
Hvorfor historien er relevant i dag
Historien om Finn Hasselgård belyser den sivile motstandskampen og prisen for å spre frie nyheter. Den viser også betydningen av medmenneskelig innsats, eksemplifisert ved Wanda Hegers livsviktige medisinsk smugling. Finns beretning minner oss om kontrastene mellom det dypeste mørke og de små handlingene som bevarer håp.
«Men et bilde står klart for meg. Da vi kom til Skjeberg stasjon var det en mann som gikk av toget alene. Jeg så han gikk over noen jorder, det var ingen som tok imot ham. Jeg ser ham enda for meg der han går alene med den lille esken med alle eiendelene sine i. Det har festet seg hos meg at han ikke fikk den varme velkomsten som jeg selv fikk.»
Tidsvitnet og Hvite Busser
Den 18. mars 1945 hentet de hvite bussene Finn ut av Sachsenhausen. Han beskriver møtet med de svenske sykepleierne som en overveldende opplevelse av vennlighet og omsorg. Reisen gikk via Neuengamme, der de danske kvinnene i landsbyen ga fangene tulipaner og lykkeønskninger.
«På vei ut av leiren kjørte vi gjennom den lille byen Neuengamme. En småkoselig by med villahus med hager rundt. Der så vi kvinner med små barn i hagene. De ga oss blomster og ønsket oss lykke til på reisen. Det var en underlig følelse å reise ut av dette helvetes stedet med favnen full av tulipaner.»
Finn returnerte til Norge i slutten av mai 1945. På perrongen møtte han forloveden sin, og etter flere år som ringforlovet kunne de endelig gifte seg.
Lær mer om historien til Finn Hasselgård
Intervju av Karine Næss Frafjord
Podkast– Stemmer fra Sachsenhausen