Anna Nesporova
Artikkelen er basert på et intervju av Karine Næss Frafjord som ble gjennomført i 1999.
«Tanken på at en hatet SS-mann skulle være den første som fikk se barnet var uutholdelig.»
Hvem var Anna Nesporova?
Anna Nesporova bodde i Lidice, en fredelig tsjekkisk landsby like utenfor Praha. I juni 1942 levde den 22 år gamle kvinnen som en del av en helt vanlig familie på en gård med jorder og dyr. Hun var nygift og lykkelig gravid i niende måned da katastrofen rammet landsbyen.
Freden i Lidice tok en brå slutt som følge av attentatet på SS-mannen Reinhard Heydrich den 27. mai 1942. Gestapo ønsket hevn og fattet mistanke mot Lidice på grunn av et tilfeldig brev som nevnte landsbyens navn. Nazistene bestemte seg for å statuere et eksempel som det tsjekkiske folk aldri ville glemme. De ga ordre om at alle menn over 15 år skulle skytes, landsbyen skulle brennes til grunnen, og alle kvinner skulle deporteres til konsentrasjonsleirer.
Erfaringene fra sykehuset og Ravensbrück
Sent på kvelden den 9. juni 1942 omringet tyske soldater Lidice. Rett etter midnatt jaget de alle innbyggerne ut av husene sine og samlet dem på plassen foran kirken. Her skilte vokterne mennene fra kvinnene og barna. Anna minnes kaoset med gru:
«Det var et fryktelig syn som møtte oss. Små barn gråt, mødre og bestemødre… Alle gråt, for ingen visste hva som ville skje med oss».
Mens mennene ble skutt på en gård i nærheten, fraktet soldatene Anna til et sykehus i Praha fordi hun var høygravid. Fødselen ble en traumatisk opplevelse preget av frykt for at nazistene skulle ta barnet. Kort tid etter fødselen fratook nazistene henne det lille pikebarnet, og Anna måtte gå om bord i et tog med kurs for konsentrasjonsleiren Ravensbrück uten å vite datterens skjebne.
I tre lange år utstod Anna kulde, sult og tungt slavearbeid i Ravensbrück. Hun levde i konstant sorg og uvisshet over hva som hadde skjedd med mennene i landsbyen og hennes eget barn. Da krigen endelig sluttet i 1945, måtte de tsjekkiske kvinnene gå til fots gjennom et sønderbombet Tyskland for å nå grensen. Da hun endelig nådde stedet der Lidice en gang lå, møtte det henne et rystende syn. Landsbyen fantes ikke lenger; nazistene hadde jevnet alt med jorden og sådd en stor kornåker over tomtene. Midt på denne åkeren fant hun fellesgraven der mennene hennes lå begravet.
Budskap til fremtiden
Anna Nesporovas historie formidler en dyp advarsel om konsekvensene av hat og totalitær makt. Hun understreker at slike opplevelser brenner seg fast i sjelen for alltid:
«Det er ikke mulig å glemme noe sånt. Man bærer det med seg gjennom hele livet. Den dagen jeg lukker øynene… først da vil jeg få fred.»
Hennes budskap er at vi aldri må tillate at uskyldige mennesker blir ofre for ideologisk hevnlyst, og at vi må verne om medmenneskeligheten i møte med ondskap.
Hvorfor historien er relevant i dag
Beretningen om Lidice dokumenterer hvordan et sivilisert samfunn systematisk kan utslettes på grunn av blind hevnlyst. I en tid der kollektiv avstraffelse og krigsforbrytelser mot sivile fortsatt forekommer, fungerer Annas skjebne som en nødvendig påminnelse om at menneskeverdet må beskyttes over alt annet. Historien viser også den enorme personlige lidelsen krig påfører enkeltmennesket, spesielt når familiebånd blir revet i stykker slik Anna opplevde med datteren sin. Av Lidices 495 innbyggere ble hele 339 drept eller torturert til døde, noe som illustrerer omfanget av nazistenes brutalitet.
Tidsvitnet og det nye Lidice
Etter krigen besluttet tsjekkiske myndigheter å gjenoppbygge Lidice like ved siden av den opprinnelige landsbyen. De overlevende kvinnene mottok hvert sitt hus i den nye landsbyen, og her har Anna bodd i over 50 år. Hun valgte å gifte seg på nytt og fikk senere en sønn, men hun kom aldri over tapet av sin datter som forsvant i 1942. Som tidsvitne fortalte hun sin rystende historie til ettertiden for å sikre at verden aldri glemmer tragedien i Lidice. Hennes liv står som et monument over menneskelig utholdenhet og viljen til å bygge nytt liv på ruinene av en ufattelig tragedie.
Av 495 innbyggere i Lidice ble 339 drept.192 menn og 7 kvinner ble skutt49 kvinner ble torturert til døde i Ravensbrück
Lær mer om historien til Anna Nesporova
Intervju av Karine Næss Frafjord