Per Roth
Artikkelen er basert på et intervju av Karine Næss Frafjord som ble gjennomført på slutten av 1990- tallet.
«Jeg har aldri skrønt så mye i hele mitt liv. Jeg diktet om troll og all ting for denne gutten.»
Hvem var Per Roth?
Per Roth kom til verden på årets siste dag i 1914. Han gjennomførte offisersutdanning og startet sin karriere i politiet i 1936. Da krigen rammet Norge 9. april 1940, overtok tyskerne politikammeret, men Per nektet å se passivt på. Han deltok i harde kamper i Gjesdal og Dirdal før de norske styrkene måtte kapitulere. Senere vervet han seg til motstandsbevegelsen i Stavanger for å forberede en alliert landgang. Organisasjonen sprakk imidlertid høsten 1942, og nazistene pågrep Per i en storstilt opprulling. Han måtte forlate sin kone og deres tre måneder gamle sønn for en uviss fremtid i fangenskap.
Erfaringene fra Sachsenhausen
Etter et kort opphold på Grini sendte okkupasjonsmakten Per til Sachsenhausen i Tyskland. Vokterne snauklippet og barberte ham før de plasserte ham i en brakke hvor nykomlingene sov på sekker på gulvet. Per visste det ikke da, men nazistene klassifiserte ham som NN-fange. Dette innebar at han forsvant i «natt og tåke» uten rett til å motta pakker eller skrive hjem. Han gravde kloakkgrøfter i underleiren Falkensee under umenneskelige forhold. I april 1943 opphørte hans NN-status, men marerittet fortsatte. En SS-vakt banket ham opp så brutalt at han pådro seg brudd i ryggen og ble lam i bena. Blødninger i nakken gjorde ham i tillegg nesten blind. Mirakuløst nok gjenvant han både synet og førligheten mens han lå på en hard seng på sykestua.
Da Per ble frisk, fikk han jobb som sykepleier. I august 1943 ankom 11 jødiske gutter fra Auschwitz som nazistene skulle bruke til dødelige medisinske eksperimenter med gulsott. Per tok et spesielt ansvar for den yngste gutten, seks år gamle Wolf. Han pleide å ha ham på fanget om kveldene mens han fortalte eventyr.
«Jeg har aldri skrønt så mye i hele mitt liv. Jeg diktet om troll og all ting for denne gutten»,
forklarte Per senere om hvordan han prøvde å skape et snev av barndom i helvete. To ganger forhindret Per at barna ble sendt til gasskammeret ved å lyve til leirledelsen om at eksperimentene ikke var ferdige. Han reddet også 14 år gamle Thomas Gross ved å fjerne jødestjernen hans og endre identiteten hans i arkivene.
Budskap til fremtiden
Per Roths historie formidler verdien av å ta personlig ansvar selv når prisen er skyhøy. Hans handlinger viser at enkeltmennesket har makt til å velge det gode midt i et system preget av ondskap. Budskapet til ungdommen er klart: Livet består av valg, og det handler om å ha mot til å velge det som er riktig. Han understreket gjennom sin gjerning betydningen av medmenneskelighet som et avgjørende vern mot hat og ideologisk blindhet.
Hvorfor historien er relevant i dag
I en tid med økende polarisering minner Per Roth oss om plikten til å beskytte de mest sårbare i samfunnet. Hans innsats for de jødiske barna dokumenterer at sivil ulydighet og moralsk ryggrad kan utgjøre forskjellen på liv og død for andre. I 1994 mottok han en æresmedalje fra Holocaust-senteret i Jerusalem for å ha risikert sitt eget liv for å redde andre. Historien hans fungerer som en tidløs påminnelse om at vi aldri må akseptere urett, uansett hvor sterkt presset fra omgivelsene er.
Tidsvitnet og Hvite Busser
Våren 1945 ankom de hvite bussene for å hente fangene ut av Tyskland. Per ble med som pleier for de syke fangene under den farefulle transporten gjennom et sønderbombet rike. Da bussen stoppet i ruinene, ga han matpakker til utsultede barn som bodde i ruinene ved veien. Da han endelig satte føttene på norsk jord i slutten av mai, fikk han et brev fra kemneren med krav om å betale 324 kroner i skatt for de tre årene han satt i konsentrasjonsleir. Per fortsatte karrieren i politiet og mottok Kongens fortjenstmedalje i 2003 for sin livslange innsats for samfunnet.
Lær mer om historien til Per Roth
Intervju av Karine Næss Frafjord