Den internasjonale holocaustdagen 2024

Holocaust og de nazistiske forbrytelsene mot menneskeheten før og under andre verdenskrig er et av de absolutt mørkeste kapitlene i menneskehetens historie. Grusomhetene og lidelsene var av et slikt omfang at det knapt mangler sidestykke i historien. Etter hvert som verden gikk videre etter andre verdenskrig, ble imperativet å huske Holocaust ikke bare en moralsk forpliktelse, men en grunnleggende nødvendighet.
Skrevet av:
Lars Petlund Breiby
Publisert: 26. januar 2024
Seleksjon i Birkenau

Figur 1: Seleksjonen i Birkenau
Av ukjent/ Yad Vashem.
Lisens: Public domain

Denne teksten går nærmere inn på hvorfor det er så viktig å huske Holocaust, hva Holocaust kan lære oss og hvilken rolle vårt kollektive minne spiller for å forhindre gjentakelse.

 

Hvordan kunne det skje?

Antisemittismens historie i Europa strekker seg lengre tilbake enn andre verdenskrig, men sjelden har antisemittismen blitt satt mer i system enn i det Nazistiske Tyskland.

Nazismen som ideologi er grunnleggende rasistisk og antisemittisk. Antisemittismen i Europa var sterkt preget av konspirasjonsteorier om antatt jødisk makt og påvirkning i samfunnet. Dette gjorde at jødene i Tyskland og i Europa ble syndebukker for nærmest alt som gikk galt med et Tyskland som fortsatt slet med å stabilisere seg etter første verdenskrig.

I Mein Kampf skrev Adolf Hitler at jødene ikke har noen plass i et fremtidig Tyskland. Denne tanken ble delt av flere i det øverste siktet i det Nazistiske partiet. I enkelte avsnitt fremmes tanker om et fremtidig folkemord. Etter nazistenes maktovertakelse i 1933 startet dermed en systematisk forfølgelse av jødiske innbyggere ved at forretninger drevet av jøder, jødiske leger og jurister ble boikottet. Det ble innført forbud mot jøder å gifte seg med ikke-jødiske personer og jøder ble utvist og nektet adgang til høyere utdanning. Trakasseringen fortsatte både lokalt og nasjonalt de neste årene i et forsøk på å gjøre Tyskland såkalt Jødefritt, og eskalerte senere mot det vi i dag kjenner under begrepet «den endelige løsning», der alle jøder i Europa skulle utryddes.

Utryddelsespolitikken gjennomført av det Nazistiske Tyskland gikk ut over alle de som var tenkt å kunne true både nazismen som politisk ideologi og den germanske rase, som Tysklands befolkning skulle bestå av. Derfor ble også mennesker med funksjonsnedsettelser, homofile menn, romer, romani og politiske motstandere også forfulgt og utryddet. Jøder og romer skiller seg her ut som folkegrupper som ble forsøkt utryddet i sin helhet. Mennesker var i fare kun ved å bli født inn i gruppen.

 

Om å minnes avbrutte liv

Å minnes Holocaust er en handling for å vise respekt for millioner av uskyldige liv som mistet sine liv i denne mørke perioden. Hvert offer var et liv, bar et navn, hadde familie og venner og hadde drømmer for fremtiden. Ved å bevare minnet deres hedrer vi deres liv og anerkjenner den dype innvirkningen deres utidige dødsfall hadde på familier, samfunn og menneskeheten som helhet. Det er gjennom å gå inn i ofrenes individuelle historie at vi bekrefter hver enkelts egenverdi og forplikter oss på nytt til prinsippene om menneskerettigheter og det enkelte menneskets absolutte verdighet.

Holocaust er en smertefull påminnelse om hvor dypt mennesker kan synke når det drives av hat og intoleranse. Å huske dette mørke kapittelet i historien er derfor ikke bare en handling for å hedre fortiden; det er en forpliktelse til å forme en fremtid forankret i medfølelse, rettferdighet og forståelse. Ved å bevare minnet om Holocaust sikrer vi at lærdommene ikke blir glemt og at menneskehetens kollektive samvittighet forblir på vakt mot kreftene som kan føre til slike ufattelige grusomheter.

 

Viktigheten av å minnes historien

Holocaust er det systematiske folkemordet på mer enn seks millioner jøder, som sammen med millioner av andre som ble ansett som uønsket av nazistene, inkludert romanifolk, fanger, funksjonshemmede, homofile og politiske dissidenter ble forfulgt, fengslet og drept som en del av det nazistiske prosjektet.

George Santayanas ord «De som glemmer fortiden, er dømt til å gjenta den» står på vei inn i en av utstillingene i Auschwitz-Birkenau. Så selv om Holocaust er en av verdenshistoriens best dokumenterte hendelser, ser vi dessverre at det fortsatt er folk som benekter folkemordet, enten i sin helhet eller deler av dem. Fra fordommer, konspirasjoner og ukontrollert makt kan det vokse frem nye overgrep mot enkeltmennesker og grupper. Å dokumentere og anerkjenne grusomhetene som skjedde i løpet av tiden nazistene satt med makten, sikrer at fremtidige generasjoner får kunnskap nok til å arbeide mot at slike overgrep kan skje igjen.

Derfor er en av hovedgrunnene til å huske Holocaust å lære av historien og forhindre gjentakelse av slike grusomheter. Å undersøke for å forstå de forholdene som gjorde at Holocaust kunne skje, inkludert fremveksten av antisemittisme, konspirasjoner, propaganda og ødeleggelse av demokratiske institusjoner, er en sterk advarsel mot selvtilfredshet og likegyldighet i møte med hat og diskriminering.

 

Dagsaktualitet

Vårt arbeid for å videreformidle kunnskap og lærdom fra denne historiske tragedie er ikke minst viktig i dagens verden. Polarisering, fremmedfrykt, mistanke, fiendtlighet og konspirasjonsteorier er dessverre mekanismer og strukturer som er med oss og rundt oss i dagens samfunn. Vi må stå opp for et samfunn uten diskriminering, rasisme og antisemittisme. Hendelser og situasjoner i dag minner oss om viktigheten av å jobbe mot disse kreftene, og for et bedre og mer tolerant samfunn. Derfor kommer vi i Hvite Busser alltid til å jobbe for en fremtid med respekt for menneskeverdet og mot rasisme og diskriminering på bakgrunn av kjønn, hudfarge, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, tilknytning til en nasjonal minoritet, eiendom eller fødsel. Våre besøk til minnesteder og tidligere konsentrasjonsleirer er en viktig påminnelse om disse temaene.

 

– Reis bakover, tenk framover.