Alle elever må få like muligheter til å minnes og lære

Dette er et innlegg publisert i Dagsavisen 30.07.2026

Under åpningen av minnesmerket etter 22. juli i Regjeringskvartalet nå nylig, løftet kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun fram tidsvitnenes historie og betydningen av at nye generasjoner lærer om hendelsene denne grusomme dagen.

Hun sa at tusenvis av mennesker, familier og skoleklasser vil komme til minnestedet og 22. juli-senteret for å se, forstå, diskutere og lære.

Det er vel og bra, men gjelder dette kun elever fra Oslo? Hvis en klasse fra Trøndelag skal komme, er de da prisgitt at kommunen finansierer turen? Eller kan foreldrene bidra økonomisk med dugnad? Kan de da reise i skoletiden uten å bryte gratisprinsippet?

Dersom de reiser i høstferien, finansiert av foreldrene – kan læreren i det hele tatt nevne turen i klasserommet? Hva om noen i klassen valgte å ikke reise, siden de ikke hadde råd, syntes det virket kjedelig, eller kanskje var sterkt uenig i turens innhold?

I sommer har vi sett flere nyhetssaker som viser et behov for å styrke undervisningen om demokrati og menneskerettigheter:

• PST melder om voldsforherligelse og en økning i høyreekstreme som hyller 22. juli-terroristen på internett.
• En forskningsrapport fra NTNU (Demokomp) viser at 1 av 4 elever på videregående har så store kunnskapshull om hvordan demokratiet faktisk fungerer, at de kan regnes som «demokratisk frakoblet». Forskningsrapporten viser at elevene nesten ikke har lært noe nytt om demokrati siden 9. klasse.

Vi trenger kunnskap for å gjenkjenne trusler mot demokratiet, og evne til å motarbeide antidemokratiske krefter.

Demokratiet er under press i store deler av verden, og den demokratiske beredskapen må styrkes. Vi trenger kunnskap for å gjenkjenne trusler mot demokratiet, og evne til å motarbeide antidemokratiske krefter.

Besøk ved minnesteder og museer – enten det er ved Utøya eller regjeringskvartalet her i Norge, eller Auschwitz – styrker demokrati- og menneskerettighetsundervisningen gjennom å gi elevene en mer praktisk tilnærming der de kan ta og føle på historien. De lærer om voldspotensialet og de ytterste konsekvensene av ideologier som nazismen og ekstrem nasjonalisme, og ser med egne øyne hva det innebærer når demokratiet forsvinner.

NTNUs nevnte forskningsrapport viser at lærere ønsker å ta i bruk museer og minnesteder som læringsarena, men at geografi og økonomi legger begrensninger.

Nesten alle stortingspartiene nevner styrking av holdningsskapende skoleturer i sitt partiprogram. I 2024 vedtok også et samlet storting at det skulle ses på muligheter for at flere elever skal kunne reise på skoletur til tidligere konsentrasjonsleirer og andre minnesteder.

Vi som arrangerer slike reiser, opplever imidlertid at stadig flere skoler kaster inn håndkleet på grunn av manglende finansiering og innstramming i regelverket rundt gratisprinsippet. I Oslo-skolen er det nesten ingen som reiser lengre – verken i innland eller utland.

Det finnes to veier til mål:

• Øk finansieringen. Den eksisterende tilskuddsordningen til holdningsskapende skoleturer dekker kun rundt 10 prosent av kostnadene og gjelder utelukkende andre verdenskrig.
• Finn en løsning på hvordan skoler kan arrangere turer i tråd med gratisprinsippet. Hvilket handlingsrom har kommuner, rektorer og foreldreutvalg?

Gratisprinsippet er noe av det beste med den norske skolen, men vi må sørge for at tusenvis av fremtidige skoleklasser faktisk kan ta del i undervisningsoppleggene ved 22. juli-senteret og andre minnesteder.