Deportasjonen av norske jøder – 80 års markering

Den 26. november er det 80 år siden transportskipet D/S Donau forlot Oslo havn med 529 norske jødiske kvinner, menn og barn ombord. Det var starten på deportasjonen av norske jøder til tilintetgjørelsen Auschwitz.
Skrevet av:
Ole Jonny Hansen
Publisert: 25. november 2022

I havneprotokollen til Oslo havn står det enkelt: «Last jøder». Samme dag forlater M/S Monte Rosa Oslo med 26 norske jøder ombord.

Endestasjonen var konsentrasjons- og utryddelsesleiren Auschwitz-Birkenau. De ble fraktet i kuvogner. Under de mest uverdige forhold. Uten mat og drikke, og svært mangelfulle sanitære forhold. Som for å understreke nazistenes «undermenneske» kategorisering av jøder. Den komplette dehumanisering.

Ved ankomsten til Auschwitz den 1. desember ble det gjort et valg over hvem som skulle rett i gasskammeret, og hvem som skulle til tvangsarbeid. Fra de som reiste med DS Donau ble 186 arbeidsføre menn registrert som fanger. De fikk sitt fangenummer tatovert på underarmen og ført inn i leiren. Forholdene var grusomme. Hardt arbeid, gjerne med vilkårlige slag, spark og trusler, elendige fangeklær og ekstremt dårlig mat. Sykdommene florerte. Av de 186 overlevde kun 9.

Det “Lille Hvite Huset”

188 kvinner, 42 barn og 116 arbeidsuføre menn ble sendt rett i gasskammeret B2-Bunker 2, også kjent som det “Lille Hvite Huset” hvor de umiddelbart ble gasset til døde. Av de som ankom med M/S Monte Rosa er det lite som er kjent. Antagelig overlevde ingen.

Den neste større transporten av norkse jøder skjedde den 24. februar 1943. I transportskipet M/S Gotenland ble 158 jøder fraktet. Gruppen ankom Auschwitz-Birkenau den 3. mars 1943. Da var kun et tredvetalls fra den første transporten fortsatt i live. Fra denne transporten ble 28 menn plukket ut til tvangsarbeid. De øvrige, 130 kvinner, barn og menn myrdes umiddelbart i B2.

Til sammen 773 norske jøder ble tvangssendt fra norge. Av disse overlevde 34 mennesker.  Det yngste offeret var et 3 måneder gammelt spedbarn, det eldste en mann på 81.

Last: jøder

NRKs fantastiske serie forteller om hva som skjedde. Med levende beskrivelser og tidsvitnefortellinger får historien en personlig og nær drakt. Bildene og fortellingene blir tidsnære. Og ubehagelige.

Hvordan kunne det skje?

Mange har stilt spørsmålet: «Hvordan kunne dette skje»? Det er åpenbart at nazismens ideologi gir en del av svaret. Der var jødene pekt ut som nazismens erkefiende. I deres forvirrede ideverden var menneskets historie preget av en langvarig rasekrig, der jødene ble sett på som en trussel. De var ansett å ha en arvet egenskap for alltid å søke å dominere verden, og for å ville ødelegge den ariske «rase». Nazistene trodde at denne historiske «rasekrigen» ville ende med enten en triumf for den rene ariske rasen, eller total utslettelse.

I en slik ideologi ble jødene derfor den ariske rasens største fiende. For å vinne rasekrigen måtte alle jøder tilintetgjøres. Det gjorde at nazistene så på jøder som farlige, til og med en 3 måneder gammel baby.

Det at vi stiller spørsmålet om hvordan dette kunne skje har et positivt innhold. Spørsmålet rommer en undring basert på at vi som spør, tenker på hvordan det var mulig å arrestere og myrde medmennesker, bare fordi de var jøder. Svaret er ubehaglig: For nazistene var jøder ikke medmennesker, men både en trussel, en fiende og en «degenerert rase».

Nordmenn bidro

Mange i samtiden viste mot og handlekraft til å beskytte og hjelpe jøder å flykte.

Men mange nordmenn bidro til deportasjonen. Mange visste nok ikke hva de var med på, eller konsekvensene av det de bidro med. De fleste må allikevel ha fått med seg at det handlet om å arrestere en gruppe mennesker i Norge. Som i utgangspunktet ikke hadde gjort noe galt, men levde som nordmenn flest. De levde moderate liv og var ikke noen trussel for noen.

Må ikke skje igjen

Det er en skam at nordmenn bidro. Vårt bidrag må derfor være å øke vår bevissthet og kunnskap. I en tale 24. november i Oslo Rådhus sa statsminister Jonas Gahr Støre at det er ufattelig at dette kunne skje. Og at det er vårt nåtidige ansvar å fatte.

Smerten til jødene som ble sendt til Auschwitz kan vi bare ane. Men vi må nærme oss det ubehaglige og vonde. Ta det inn over oss. Det er viktig å forstå for at det ikke skal skje om igjen.

Nazismen var menneskefiendtlig. Tankegodset lever fortsatt. Hatet eksisterer. Nåtidige trusler er mange. Konspirasjonsteorier får fotfeste hos stadig flere, og tar tilhengerne med i menneskefiendtlige retninger.

Fremme menneskeverdet

Derfor er det så viktig å arbeide for å fremme inkludering og mangfold. Vise vei i en annen retning.  Det gjør vi i Hvite Busser. Vi tar elevene ut av klasserommet og viser frem stedene der det skjedde. For eksempel i Auschwitz. Underveis på reisen inviterer vi norske elever til å reflektere og lære om menneskeverdets betydning. Som en åpenbar kontrast til grusomhetene jødene ble utsatt for.

Svært mange formidler at reisen ikke stopper når de kommer hjem. Inntrykkene får varig verdi og er noe de vender tilbake til stadig vekk. Det kan være store og små nyhetshendelser.

Vår tids Europa er preget av en ekstremt menneskefiendtlig krig. En motsats er å fremme medmenneskelighet og øke bevisstheten om menneskeverdets ukrenkelighet.

Vårt mål er å inspirere til kritisk tenkning og refleksjon, og gi ungdom verktøy til å forstå og gjenkjenne krenkelser av menneskeverdet.

Det krever at vi er bevisste og bryr oss. Slik fredsprisvinneren Elie Wisel formidler det. «Det motsatte av kjærlighet er ikke hat, men likegyldighet».

Det er 80 år siden deportasjonene av norske jøder startet. Det er en enormt smertefull historie som fortsatt må formidles. Storsamfunnets ansvar er å formidle denne historien videre, og bruke den til å formidle de viktigste verdiene for et godt liv i vårt samfunn: menneskeverd og aktiv deltakelse for det som betyr noe for en bedre sameksistens.