Jødene som flyktet fra nazistenes terror i Danmark

Forskjellig nordisk okkupasjonshistorie

De nordiske lands historie fra 1940 til -45 er svært forskjellige. Sverige beholdt sin nøytralitet, mens Norge og Danmark var okkupert. Danskene fikk beholde sin konge, regjering og administrasjon tre år. Den danske regjeringen nektet å innføre antijødiske lover, slik at det først i 1943 ble aktuelt å tvangssende de danske jødene ut av landet. I Norge ble alle jødene registrert, mens det på grunn av den danske motstanden mot antijødiske lover, ikke var gjort noen slik registrering. Dermed var det mer komplisert å foreta en massearrestasjon av jødene, og enklere å organisere flukt.

Den tyske diplomaten Georg Ferdinand Duckwitz fortjener ekstra hyllest. Da han fikk vite om Hitlers planer om å arrestere jødene i Danmark, fikk til en lynrask avtale med Sveriges statsminister Per Albin Hansson om å ta imot jødiske flyktninger. Deretter varslet han dansk motstandsbevegelse om planene og organiseringen av flukten kunne starte.  464 jøder lyktes ikke å flykte og ble sendt til Theresienstadt. 51 av dem døde.

Utstillingen «Flykten»

Landskrona museum har valgt å vise utstillingen «Flykten» på Citadellet festning. Grunnen er enkel og selvfølgelig. Under krigen var den historiske festningen militærforlegning, og i oktoberdagene i 1943 fikk de jødiske flyktningene midlertidig overnatte i festningsbygningene. Også etter krigen spilte Citadellet en viktig rolle som mottakssted for alle krigsfangene som kom med de Hvite Bussene, og også etter hvert andre flyktinger. Citadellet ble et karantene- og mottakssted for tusenvis av mennesker helt frem til 1953.

Citadellet er et imponerende og vakkert kystfort. Selve festningen er omkranset av en vannfylt vollgrav. Inne i festningen er det mange rom, der hele 6 av rommene er gjort om til utstilling.

Sterke historier

For å komme tett på flyktningene har museet valgt å fokusere spesielt på tre jødiske barn fra områdene rundt København: Anna, Ole og Birthe. Deres historier formidler hvordan livet var under okkupasjonen, om razziaen, angsten for å bli tatt og selve flukten.

Ole Philipson er en av de unge som forteller sin historie. I en liten båt med 20 mennesker om bord, gjemt i lasterommet, kjørte kapteinen slalåm mellom alle patruljebåtene. Da de kom i land ble de møtt av vennlige svenske lotter som ga barna en bit sjokolade. Philipson har senere beskrevet det som « det første tegnet på at de var trygge».

I Landskrona jobbet byen, lottene og frivillige sammen om å ta seg av flyktningene. Det var en sterk vilje til å hjelpe. Dette sterke engasjementet ble viktig like før krigens slutt da de hvite bussene kom med sine fangetransporter.

⟨

⟩

Høytidelig åpning

Utstillingen ble høytidelig åpnet med tale av representant for de danske jødene, og fra museets leder. Kronprinsesse Victoria var til stede for å kaste ekstra glans over arrangementet.

For ungdom

Utstillingen er spesiallaget for 8. og 9. skoletrinn, men er selvfølgelig også svært interessant for andre grupper.