Sobibor

Sobibor var den andre dødsleiren som ble opprettet i Lublin-distriktet. Byggingen begynte i mars 1942 og utbyggerne dro nytte av sine erfaringer fra Belzec. Leiren ble tatt i bruk i mai 1942 og ble avviklet på slutten av 1943. Leiren var en dødsleir med etter hvert 6 gasskamre der fangene ble drept med kullos. Denne leiren hadde til forskjell fra andre dødsleirer noen få arbeidskommandoer.

Det var først og fremst jøder (menn, kvinner og barn) fra Lublin-distriktet som ble sendt til denne leiren, men fra november 1942 ble også jøder fra andre europeiske land deportert til og myrdet i Sobibor. I februar 1943 ble også ikke-jødiske barn gasset. Frem til slutten av 1942 ble likene lagt i massegraver i skogen ved siden av, senere ble alle likene brent.

I juli 1943 ønsket Himmler å omgjøre leiren til en konsentrasjonsleir, men dette ble aldri realisert. En større oppstand blant fanger i leiren 14. oktober 1943 satte en stopper for dette. I oppstanden ble flere vakter drept og over 300 fanger flyktet. De fleste ble funnet og drept og bare om lag 50 (tallet varierer) av flyktningene overlevde krigen. På grunn av oppstanden ble det besluttet å likvidere leiren. Alle spor etter leiren ble slettet og på åstedet ble det byget en bondegård. Sovjetiske tropper erobret området sommeren 1944.

Mer enn 250 000 mennesker ble ofre for denne tilintetgjøringsleiren, de fleste av dem var jøder. Også sovjetiske krigsfanger og sannsynligvis sigøynere ble ofre for Sobibors gasskamre.