Klasseturen for livet

På klassetur med Hvite Busser

En klassetur med Hvite Busser har for svært mange blitt en tradisjon. Spente 10. klassinger sprer forventning og reiselyst nedover i klassetrinnene. Også for foreldre, og av og til lærere, er forventningene til stede.

Vi i Hvite Busser gjør vårt ytterste for å gi gruppene en god reiseopplevelse. Av og til kan det skje hendelser som ikke er utdelt positive. Da er vi heldige som har reiseledere som er erfarne og dyktige til å håndtere uforutsette hendelser. Og som strekker seg maksimalt for å unngå at slike hendelser ødelegger for klasseturen. Vi har alle en veldig stor respekt for at gruppene har spart penger til turen over lang tid. Ofte med stor egeninnsats. Da er det forståelig at man vil ha maksimalt ut av turen sin.

I de tidligere konsentrasjonsleirene, som nå er museer, jobber vi for å fortelle historien til enkeltmennesker, og til grupper. Vi forsøker å gjøre den etter hvert litt fjerne historien levende og dagsaktuell. Det betyr også at vi tar med oss nåtidige hendelser inn i historien vi formidler. Vi ser på forskjeller og likheter. Kan vi kjenne oss igjen i en 70 år gammel historie? Kan vi kjenne oss igjen i Anne Frank sin historie. Eller historien til den norske fangen Alf Knudsen? Eller Magnhild Bråthen. Jenta som ikke hadde gjort noe som helst, annet enn å bo på en gård i nærheten av et sted der man en kveld hørt et geværskudd. Og som endte opp i kvinneleiren Ravensbrück, og måtte jobbe under helt umenneskelige kår. Nesten uten mat. Men som overlevde og valgte å bruke livet sitt på å fortelle sin historie for at det hun opplevde, ikke skulle skje igjen.

Hvordan kunne dette skje?

Det viktigste spørsmålet vi stiller på en klassetur er: Hvordan kunne dette skje? Med dette mener vi andre verdenskrigs galskap. Der millioner av uskyldig døde. Vi vet at det er umulig å ta inn over seg alle overgrepene og mordene. Det er lettere å forstå når vi forteller historien til enkeltmennesker. Også historien til de som var overgriperne. Fangevoktere og offiserer. Kvinner og menn. Hvordan kunne en vanlig baker bli en fryktelig morder? Hvordan kunne en ung, uskyldig jente bli en av de verste overgriperne i leiren Majdanek? Og hvordan kunne et helt samfunnssystem bygges opp til å bli en eneste stor og effektiv mordmaskin? På uskyldige mennesker. Barn, mødre og fedre, gamle, fungsjonshemmede.

Reis bakover, tenk fremover

Hvite Busser lever under mottoet: Reis bakover. Tenk fremover. Det betyr at vi reiser bakover i historien, og ved å gjøre den levende og dagsaktuell, gir vi fra oss tanker om hvordan dette kan være mulig i vår egen tid. Vår jobb er å skape litt større kunnskap hos hver enkelt som er med på en klassetur, for å kunne være litt mer forberedt på fremtiden, og for å unngå å gjøre de samme feilene generasjonene før oss har gjort. Vi er genuint opptatt av at hvert enkelt menneske har like stor verdi, og at dette menneskeverdet er ukrenkelig.

En klassetur med Hvite Busser er derfor mer enn bare en avslutningstur etter 10 års skolegang. En klassetur med oss er starten på en lang livsreise, som gjør oss litt mer i stand til å møte utfordringer. Vi vil at alle skal kunne stå opp for sitt engasjement, både selv å bli respektert og hørt, og også respektere andre for det samme.

Og så vil vi at alle som reiser på en klassetur, skal bli bedre til å ta gode valg. Valg som er til det beste for våre medmennesker. Det kan være en komplisert øvelse, men er helt nødvendig for at hver enkelt av oss skal kunne sikres