Artikkelen er basert på et intervju av Karine Næss Frafjord som ble gjort på slutten av 1990-tallet.
«Det er bare hvis man vet hva som virkelig skjedde at man kan være med på å forhindre at noe sånt skal skje igjen.»
Hvem var Kristian Ottosen?
Kristian Ottosen kom til verden i Solund i Ytre Sogn i 1921. Familien flyttet senere til Bergen da faren begynte å seile i fast rutefart. Da krigen rammet Norge 9. april 1940, gikk Kristian i siste klasse ved Tanks skole. Han søkte raskt kontakt med lærere som forberedte ungdommen på motstandskamp. Kristian sluttet seg til etterretningsgruppen «Theta», som etablerte et hemmelig hovedkvarter i Enhjørningsgården på Bryggen. Gruppen sendte livsviktig informasjon om tyske skipsbevegelser til England via en ulovlig kortbølgesender. I januar 1942 sendte Kristian og kameratene det første telegrammet som identifiserte slagskipet Tirpitz i en sidefjord til Trondheimsfjorden.
«Det telegrammet om Tirpitz (…) var faktisk det første telegrammet som kom til den britiske marineledelse om hvor Tirpitz nå var»
Arrestasjon og det dristige spillet
Gestapo pågrep Kristian i 1942 etter at de fant ulovlige filmer hos en fotograf han samarbeidet med. Under harde forhør i Bergen holdt han tett for å beskytte organisasjonen. Da påkjenningene ble for store, satte Kristian i gang et farefullt skuespill. Han knuste møblene og vinduene i cellen sin for å overbevise vokterne om at han var blitt gal. Han håpet at dette ville føre ham til et sivilt sykehus som han kunne rømme fra. Tyskerne trodde ham, men de sendte ham i stedet til Grini og videre til Sachsenhausen i Tyskland.
NN-fange og de livsviktige listene
Ved ankomst i Sachsenhausen oppdaget nazistene at Kristian var en «NN-fange» som skulle forsvinne i natt og tåke. Han fikk likevel arbeid på pakkekontoret i leiren. Der utnyttet han stillingen til å bygge opp et hemmelig kartotek over norske fanger. Han samarbeidet med Wanda Heger og smuglet ut lister med navn og fangenumre. Senere havnet han i den beryktede leiren Natzweiler i Frankrike. Her sikret han seg jobben som «Blockschreiber» (brakkeskriver) ved å rydde opp i et kaotisk fangesystem. «Hvis du klarer å få systemet i denne brakken her i orden så overtar du», sa den tyske brakkesjefen til ham.
Redningen og veien hjem
Høsten 1944 evakuerte tyskerne Natzweiler på grunn av de alliertes fremmarsj. Kristian overlevde opphold i Dachau, teltleiren Dautmergen og sykdomsleiren Vaihingen. De hvite bussene fant en døende Kristian og de andre overlevende NN-fangene i april 1945. Uten listene han tidligere hadde smuglet ut, ville trolig ikke Røde Kors funnet disse fangene i tide. Han nådde Sverige 10. april 1945 og vendte endelig tilbake til Norge i slutten av mai.
Budskap til fremtiden
Etter krigen ledet Kristian Ottosen Studentsamskipnaden i Oslo i 30 år. Han brukte sin pensjonisttilværelse på å dokumentere skjebnen til de norske tysklandsfangene gjennom en rekke bøker. Han mente at kunnskap utgjør det viktigste vernet mot at historien gjentar seg. Kristian betraktet Stiftelsen Hvite busser som et av de mest verdifulle forebyggende tiltakene mot nynazisme.
Lær mer om historien til Kristian Ottosen
Intervju av Karine Næss Frafjord
Bøker: «Natt og tåke», «I slik en natt», «Redningen»