Anna Nesporova
Hvem var Anna Nesporova?
Anna Nesporova var en 22 år gammel nygift kvinne fra den tsjekkiske landsbyen Lidice. Hun levde et vanlig landsbyliv og var gravid i niende måned. Livet hennes falt i ruiner i juni 1942. Nazistene bestemte at de skulle utslette hele landsbyen hennes som hevn for et attentat. De sendte Anna i fangenskap mens hun ventet barn.
Erfaringene fra Ravensbrück og hjemreisen til Lidice
Anna bar på et traume som nesten ikke er mulig å fatte: Hun ble sendt til et sykehus for å føde sitt barn, bare for å få pikebarnet revet ut av armene sine av nazistene rett etter fødselen. Deretter deporterte de henne til kvinneleiren Ravensbrück. I tre år levde hun i uvisshet om skjebnen til barnet, mannen og landsbyen. Hun led under kulde, sult og slavearbeid. Da hun endelig kom hjem i 1945, fant hun bare en stor kornåker. Nazistene hadde brent og jevnet hele landsbyen med jorden. De hadde også skutt mannen hennes.
«Det er ikke mulig å glemme noe sånt. Man bærer det med seg gjennom hele livet.»
Budskap til fremtiden
Hennes historie er en advarsel mot konsekvensene av kollektiv avstraffelse og blind hevnlyst. Hun formidlet den dype smerten ved maktesløshet, spesielt når det rammer uskyldige barn. Gjennom sin fortelling viser hun viktigheten av å aldri glemme, slik at historien ikke kan gjenta seg.
Hvorfor historien er relevant i dag
Lidice-massakren og Annas skjebne er tidløse symboler på hvordan sivile blir ofre i krig. I en tid med krig og konflikt andre steder i verden, minner hennes opplevelser oss om at de menneskelige kostnadene ved totalitær hevn er uopprettelige og rammer generasjoner.
Tidsvitnet og Hvite Busser
Anna Nesporova opplevde at de skandinaviske fangene ble hentet av de hvite bussene mens hun selv måtte gå den lange og strabasiøse veien hjem til fots. Hun har i alle år etterpå bodd i den gjenoppbygde landsbyen Lidice og har delt sin rystende historie med besøkende for å sikre at verden aldri glemmer hva som skjedde.