Birger Eide Samuelsen
Artikkelen er basert på et intervju av Karine Næss Frafjord som ble gjennomført på slutten av 1990-tallet.
«Det var helt fantastisk, noe vi ikke hadde turt å håpe på.»
Hvem var Birger Eide Samuelsen?
Birger Eide Samuelsen var 26 år og arbeidet på en møbelfabrikk i Stavanger da krigen brøt ut 9. april 1940. Han var involvert i den kommunistiske bevegelsen under okkupasjonen fordi han anså kommunistene som det eneste partiet som kunne yte tyskerne reell motstand. Hans illegale arbeid bestod i å skjule personer som var forfulgt av Gestapo, først i sin egen kjeller og senere ved å innlosjere folk hos en kamerat.
Erfaringene fra Grini og Sachsenhausen
Samuelsen ble arrestert etter å ha blitt angitt av personer som allerede var tatt og visste om hans virksomhet. Han ble sendt til Grini, der han opplevde et ubehagelig miljø med mye angiveri mellom fangene. En nazistisk kjenning fra Stavanger anga ham som kommunist til leirkommandanten, men opplysningen ble merkelig nok aldri nedtegnet offisielt. Likevel ble han beordret opp på avdelingen Fallskjermen, en gymnastikksal øverst i bygningen der de dødsdømte fanger ble plassert. Han fryktet i denne perioden for å bli skutt, men ble i stedet sendt med fangeskipet Donau til Tyskland.
I konsentrasjonsleiren Sachsenhausen ble Samuelsen satt i arbeid på en trevarefabrikk utenfor leiren som produserte skap til militærkasernene. En vanlig dag startet med vekking klokken fire og en enkel brødfrokost før oppstilling og marsj til arbeidsstedet. På grunn av sin politiske overbevisning opplevde han å bli sosialt utstøtt fra det norske fangefellesskapet i leiren. Han beskrev forholdet til sosialdemokratene som vanskelig og følte seg utstøtt fra det gode selskap. De månedlige brevene fra kona og barna i Stavanger ble derfor fangetidens absolutte høydepunkter.
Budskap til fremtiden
Samuelsens beretning viser hvordan man kan beholde viljen til å leve selv under konstant frykt for henrettelse og i sosial isolasjon. Hans historie er en påminnelse om betydningen av familiens støtte og evnen til å finne små lyspunkter i en ellers trøstesløs tilværelse.
Hvorfor historien er relevant i dag
Historien belyser de dype politiske skillelinjene som eksisterte selv blant nordmenn i tysk fangenskap. Den viser også hvordan tilfeldigheter kunne avgjøre et menneskes skjebne i et system der mangelfull registrering kunne bety forskjellen på liv og død.
Tidsvitnet og Hvite Busser
Våren 1945 spredte ryktene om en svensk redningsaksjon seg som ild i tørt gress, og det var en ubeskrivelig opplevelse da de hvitmalte bussene faktisk ankom leiren. Samuelsen ble fraktet via Neuengamme til Danmark, der han ankom ved midnatt til en overveldende mottakelse. Da fangene ropte at de var nordmenn, svarte de fremmøtte danskene:
«Det er lige det samme, velkommen hjem!»
Lær mer om historien til Birger Eide Samuelsen
Intervju med Karine Næss Frafjord