Freddy Harding Solberg
Hvem var Freddy Harding Solberg?
Freddy Harding Solberg vokste opp i Horten og dro tidlig til sjøs. Da krigen kom, rømte han til Sverige i håp om å kjempe for Norge fra England. Han mønstret på m/t «Buccaneer», en av de ti såkalte kvarstadbåtene som forsøkte å bryte den tyske blokaden i mars 1942. Tyskerne senket skipet, og Freddy havnet i tysk fangenskap som NN-fange den 1. april 1942. Han gikk bort i januar 2002.
Kvarstadbåtene. Ukjent fotograf
Erfaringene fra dødsleirene
Som NN-fange tilbrakte Freddy over tre år i det tyske leirsystemet under de verste omstendigheter. I tukthuset Sonnenburg arbeidet han som slave i et skredderverksted og reparerte uniformer mens han bodde på en iskald enmannscelle. Da fronten nærmet seg i 1944, sendte nazistene ham videre til Sachsenhausen. Der gjennomførte han den utmattende skomarsjen før ferden gikk videre til Bergen-Belsen. I denne leiren hugget han ved til likbrenning før han selv fikk tyfus og ble liggende i en brakke omgitt av døde fanger.
«Vi ble tatt imot av vennlige danske stemmer som sa at vi skulle hjem. Da gråt vi, for vi hadde ikke hørt et vennlig ord på flere år.»
Budskap til fremtiden
Medfanger beskrev Freddy Harding Solberg som en gledesspreder som hjalp andre med sitt faste humør gjennom all motgang. Gjennom sin egen historie viste han betydningen av menneskelig styrke og solidaritet. Han formidlet at man aldri må gi opp håpet, selv når man står overfor ekstrem råskap og dødsfare.
Hvorfor historien er relevant i dag
Beretningen om Freddy Harding Solberg viser de ekstreme ofrene norske sjøfolk gjorde for friheten under andre verdenskrig. Hans opplevelser som NN-fange belyser de umenneskelige metodene et totalitært system bruker for å knuse menneskeverdet. Historien hans står som en påminnelse om betydningen av sivil motstand og samhold under de mørkeste forhold.
Tidsvitnet og Hvite Busser
Våren 1945 veide Freddy kun 39 kilo da de hvite bussene fant ham i Bergen-Belsen. Møtet med vennlige skandinaviske stemmer i de hvitmalte bilene gav de utmattede fangene følelsen av å ha blitt reddet fra helvete. Som pensjonist engasjerte han seg sterkt som tidsvitne for Stiftelsen Hvite Busser. Han deltok på en rekke turer med skoleungdom og delte utrettelig sine erfaringer for å sikre at historien aldri skal gjenta seg.