Freddy Harding Solberg
Artikkelen er basert på et intervju av Karine Næss Frafjord som ble gjennomført på slutten av 1990-tallet.
«Jeg trodde jeg var kommet til himmelen.»
Hvem var Freddy Harding Solberg?
Freddy Harding Solberg vokste opp i Horten og dro til sjøs allerede som 15-åring. Under andre verdenskrig rømte han til Sverige med et brennende ønske om å slutte seg til de norske styrkene i England. Han meldte seg som frivillig mannskap på tankbåten M/T «Buccaneer», som var en av de såkalte «Kvarstadbåtene». Forsøket på å bryte den tyske marineblokaden i april 1942 mislyktes da skipet forliste. Freddy ble tatt til fange 1. april 1942, noe som markerte starten på over tre år som NN-fange i tyske leire og tukthus.
Erfaringene fra Sonnenburg, Sachsenhausen og Bergen-Belsen
Freddy tilbrakte mesteparten av tiden i NN-tukthuset Sonnenburg, en moderne slaveanstalt preget av intenst arbeid. Han arbeidet i skredderverkstedet fra tidlig morgen til sen kveld med å reparere uniformer. Forholdene var kummerlige med uoppvarmede enmannsceller, konstant sult og sykdom. Totalt døde 44 av «kvarstadguttene» i denne leiren. Fangekameraten Bjørn Egge beskrev Freddy som en unik gledesspreder som hjalp andre med å holde motet oppe i den mørke tiden.
«Vi fikk dårlig med mat, og det var mange sykdommer som florerte.»
I november 1944 ble han overført til Sachsenhausen, der han ble plassert i «støvelgjengen» for å teste fottøy for Wehrmacht. Han måtte gå rundt fire mil daglig på ulikt underlag.
«Da kom vi virkelig til helvete.»
Senere ble han sendt videre til Bergen-Belsen, et sted han beskrev som et rent helvete. Her ble han kommandert ut i skogen for å hugge ved til likbrenning, da de enorme dødstallene sprengte kapasiteten til krematorieovnene. Freddy ble selv livstruende syk med tyfus, og vekten hans sank til kritiske 39 kilo.
«Det var helt forferdelig. Vi ble syke. Mange av de døde menneskene hadde sykdommer som tyfus, tuberkulose og dysenteri og vi ble smittet da vi bar og slepte på likene. Derfor havnet jeg til slutt på tyfusbrakka.»
Budskap til fremtiden
Gjennom sitt virke etter krigen formidlet Freddy betydningen av medmenneskelighet og evnen til å støtte hverandre under ekstreme forhold. Hans historie er et vitnesbyrd om hvordan humor og en fast holdning kan være livreddende i situasjoner preget av total dehumanisering.
Hvorfor historien er relevant i dag
Historien om Freddy Harding Solberg belyser den ekstreme risikoen og de ufattelige lidelsene de norske sjøfolkene i Kvarstadbåtene ble utsatt for. Beretningen fra Bergen-Belsen gir et rystende innblikk i leirsystemets sammenbrudd mot slutten av krigen, der fangene ble overlatt til smittsomme sykdommer og massedød. Hans skjebne viser betydningen av flaks og en utrolig vilje til å overleve.
Tidsvitnet og Hvite Busser
Den 9. april 1945 ble Freddy reddet av representanter fra det danske Jyllandskorpset og Røde Kors. Han var så svak at han ble rullet inn i et ullteppe og båret ut av leiren.
«Vi ble tatt imot av vennlige danske stemmer som sa vi at vi skulle hjem. Og da gråt vi, vi trodde ikke det var sant, vi hadde bare hørt ukvemsord og kommando-ord, ikke hørt et vennlig ord de siste par årene.»
Etter rekonvalesens i Sverige vendte han hjem og gjenopptok livet som sjømann og senere sveiser. Freddy Harding Solberg var en høyt skattet medarbeider og tidsvitne for Stiftelsen Hvite busser til Auschwitz. Han viet mye tid til å reise med ungdom for å sikre at historiene fra leirene aldri ble glemt.
Freddy Harding Solberg døde i januar 2002.
Lær mer om historien til Freddy Harding Solberg
Intervju med Karine Næss Frafjord