Mendel Szajnfeld
Artikkelen er basert på en artikkel av Karine Næss Frafjord som ble skrevet på slutten av 1990-tallet.
«Fortell hva som skjedde med oss!»
Hvem var Mendel Szajnfeld?
Mendel Szajnfeld ble født som den yngste av sju søsken i Sosnowiec i 1922. Han vokste opp i den polske landsbyen Lysowiec, der han utdannet seg til skomaker og senere rørlegger. Da de tyske styrkene rykket inn i Polen i september 1939, rammet nazistenes jødeforfølgelser familien hans umiddelbart. Okkupasjonsmakten tvang familien inn i en ghetto der seks personer måtte dele et rom på bare ti kvadratmeter. Her kjempet de en daglig kamp mot sult, kulde og elendige sanitærforhold, mens rent vann var nesten umulig å oppdrive. Arrestasjonen fant sted 10. april 1941, da nazistene hentet ut alle ugifte, arbeidsføre unge menn fra ghettoen. Mendel ante da ikke at dette var starten på en flerårig reise gjennom det nazistiske leirsystemet.
Erfaringene fra Plaszow og Warta
Sommeren 1943 havnet Mendel i konsentrasjonsleiren Plaszow, et sted som senere ble beryktet gjennom filmen Schindlers liste. Mottakelsen i leiren bar preg av total dehumanisering; vokterne jaget fangene inn i en vaskebrakke der de ble snauklipt og smurt inn med en etsende salve som brant intenst i huden. Mendel mistet navnet sitt og ble fange nummer 12219, en identitet han måtte lære seg øyeblikkelig for å unngå pisking. Han arbeidet i et plateverksted der fangene slo i stykker metallbaljer under konstant oppsyn.
Hver eneste dag observerte Mendel grupper av fanger som ble ført opp den såkalte «Dødskneika» for å bli henrettet. Synet av fanger som vinket farvel før de ble skutt, brente seg fast i minnet hans. En av disse ropte de fortvilte ordene som senere ble tittelen på Mendels bok:
«Fortell hva som skjedde med oss!».
En kvalmende lukt hang konstant over leiren, og Mendel fikk snart vite at dette skyldtes de enorme likbålene som brant døgnet rundt for å få plass til alle de døde.
Høsten 1943 ble Mendel flyttet til ammunisjonsfabrikken Warta, der han ble satt til å utføre rørleggerarbeid for SS-ledelsen. Da den sovjetiske hæren nærmet seg i januar 1945, utnyttet Mendel kaoset og rømte fra leiren til fots. Han vandret alene tilbake til barndomshjemmet sitt, men der ventet et nytt sjokk. Naboer hadde overtatt huset og faren hans sitt møblement, og de stirret på ham med avsky fremfor glede da han stod på dørstokken. Landsbyen var utdødd, og det jødiske samfunnet han kjente, var fullstendig utradert.
Budskap til fremtiden
Gjennom sitt virke som tidsvitne ønsket Mendel å være en stemme for dem som aldri kom hjem. Han understreket at overlevelse ofte handlet om en kombinasjon av flaks og en vilje til å ikke la nazistene vinne. Hans viktigste budskap til ungdommen er betydningen av å kjenne historien for å kunne gjenkjenne hat og rasisme i sin egen tid. Mendel betraktet formidlingen som en forpliktelse overfor kameratene fra Plaszow. Han minnet oss på at selv om opplevelsene var ubeskrivelige, må de likevel fortelles:
«Det var vanskelig å komme tilbake til livet, men man venner seg til alt».
Hvorfor historien er relevant i dag
Beretningen om Mendel Szajnfeld dokumenterer hvordan et organisert samfunn kan forvandles til et helvete når menneskeverdet forsvinner. Hans erfaringer med likegyldige naboer etter krigen belyser de dype sporene antisemittisme etterlater seg, også utenfor selve leirene. I en tid der nynazistiske grupperinger forsøker å så tvil om historien, fungerer hans vitnesbyrd som et ugjendrivelig bevis på Holocaust. Han advarte mot å bli avstumpet overfor andres lidelser og mente at vi alltid må minne hverandre på hva som kan skje hvis vi slutter å bry oss.
Tidsvitnet og Hvite Busser
Mendel Szajnfeld kom til Norge i 1947 som en av de 400 jødiske kvoteflyktningene som ble reddet etter krigen. Han slo seg ned i Oslo, giftet seg med Olfrid og arbeidet i mange år ved Thunes Mekaniske Verksted. I 1993 ga han ut den selvbiografiske boken Fortell hva som skjedde med oss, der han oppfylte løftet til sine medfanger. De siste årene av sitt liv brukte han som et engasjert tidsvitne for Stiftelsen Hvite Busser. Han besøkte skoler over hele landet og ble imponert over engasjementet hos dagens ungdom. Mendel så på de unge som de viktigste vokterne av fremtiden og oppmuntret dem til å bære sannheten videre.
Han døde 21. mai 2000, men hans beretning fortsetter å lære nye generasjoner om konsekvensene av hat.
Lær mer om historien til Mendel Szajnfeld
Artikkel av Karine Næss Frafjord
Boken: Fortell hva som skjedde med oss! Av Mendel Szajnfeld og Simon Szajnfeld, 1993.
Tysk dokumentarfilm: Mendel lebt – Wiederbegegnung mit Mendel Szajnfeld