Odd Fjælberg
Artikkelen er basert på et intervju av Karine Næss Frafjord som ble gjennomført på slutten av 1990-tallet.
«Jeg trodde aldri jeg ville komme tilbake til Norge, jeg var overbevist om at jeg kom til å dø.»
Hvem var Odd Fjælberg?
Odd Fjælberg var født og oppvokst på Sola i Rogaland. Han startet på underoffiserskolen i januar 1940 og ble sendt ut med Krag-rifle og åtte skudd for å møte den tyske invasjonen i Kristiansand 9. april. Etter at den militære karrieren ble avbrutt av okkupasjonen, utdannet han seg ved handelsskole og begynte å jobbe i politiet. Han ble arrestert av Gestapo 16. august 1943 i den første store aksjonen mot det norske politiet.
Erfaringene fra Grini, Stutthof og dødslekteren
Etter arrestasjonen satt han en måned i en celle i Stavanger sammen med 13 andre før han ble sendt til Grini. Her lærte han seg «orging», som var fangenes metode for å skaffe seg mat for å døyve den konstante sulten.
«Det betydde for oss å skaffe et eller annet spisende for å hjelpe på sulten.»
Fangene så ikke på orging som tyveri, det var en ren nødvendighet. I desember 1943 ble han deportert med fangeskipet «Donau» i den største tysklandstransporten som noen gang ble sendt fra Norge. Reisen fortsatte i kuvogner der 60 mann var stuet sammen uten vann eller skikkelige toalettforhold.
Han ankom konsentrasjonsleiren Stutthof i Polen ved midnatt og ble møtt med skrik og brutalitet fra vakter og hunder. Her ble fangene behandlet som dyr fra første dag. Fjælberg arbeidet i jordbruket med dager som ofte varte fra fem om morgenen til ti om kvelden. Redningen for mange av de norske fangene ble matpakkene fra Røde Kors som begynte å ankomme våren 1944.
Da fronten nærmet seg i april 1945, ble Fjælberg stuet om bord i en polsk pram, lekteren «Wolfgang», sammen med tusen andre fanger. De ble sendt ut i Østersjøen mens det ble bombet og skutt ustanselig rundt dem. Da det ble klart at nazistene planla å senke fangeskipene, klarte Fjælberg og to venner å bruke ullteppene sine som seil på en mindre pram. De klarte å ta seg i land på en badestrand klokken tre om natten og rømte til en bondegård. Han fikk senere vite at rundt 350 av medfangene fra lekterne ble drept av SS samme dag. Han beskriver det som en av de mest utrolige opplevelsene:
«Alle hadde et ullteppe, og etter at vi hadde befridd oss fra skipet, så brukte vi teppene som seil. Enten vi hadde Gud eller flaksen med oss så klarte vi å ta i land på en badestrand klokken tre på natten.»
Budskap til fremtiden
Fjælbergs historie vitner om en ekstrem evne til å handle i desperate situasjoner. Hans flukt fra dødslekteren viser hvordan kreativitet og vilje til å gripe muligheten, som å seile med et ullteppe kunne utgjøre forskjellen mellom liv og død. Beretningen hans minner oss om krigens brutale tilfeldigheter og menneskets evne til å holde ut det ufattelige.
Hvorfor historien er relevant i dag
Odd Fjælbergs opplevelser belyser de mindre kjente sidene ved fangeskjebnene i øst, spesielt den dramatiske evakueringen på Østersjøen mot slutten av krigen. Historien hans er også et viktig vitnesbyrd om den kollektive arrestasjonen og deportasjonen av det norske politiet, en gruppe som ble utsatt for systematisk menneskeforakt i leirer som Stutthof.
Tidsvitnet og Hvite Busser
Odd Fjælberg overlevde de grusomme forholdene i Stutthof og den livsfarlige transporten på Østersjøen. Som tidsvitne har han delt sin rystende historie for å lære nye generasjoner om konsekvensene av totalitære systemer og viktigheten av å aldri glemme de som ikke kom hjem.
Lær mer om historien til Odd Fjælberg
Intervju med Karine Næss Frafjord