Sigurd Syversen
Hvem var Sigurd Syversen?
Sigurd Syversen. Portrettbilde fra fangekort, Riksarkivet
Sigurd Syversen arbeidet som tekniker i NRK da tyske tropper marsjerte inn i Oslo 9. april 1940. Som aktivt medlem i AUF nektet han å bøye seg for okkupasjonsmakten og begynte tidlig med distribusjon av illegale aviser. Den 6. mars 1942 slo Gestapo til og arresterte 20-åringen. Etter opphold i Møllergata 19 og på Grini, bar det sørover til Tyskland med fangeskipet Monte Rosa i februar 1943. Sigurd Syversen døde 28. november 2016.
«Vi må arbeide for fred og demokrati. Vi må ikke la diktatur få lov til å slippe til. Vi må gjøre det vi kan.»
Erfaringene fra Sachsenhausen
I konsentrasjonsleiren Sachsenhausen ble Sigurd redusert til fangenr. 61077. Han gjennomførte den utmattende «skomarsjen» før han havnet i underleiren Falkensee. Der arbeidet han som slavearbeider ved Demag-fabrikken og produserte deler til panservogner. En teknisk feil på en maskin kunne ha kostet ham livet som sabotasje, men en sivil tysk formann reddet ham ved å lyve til leirkommandanten. Sigurd opplevde sult, terror og offentlige henrettelser, men fant styrke i samholdet med de andre norske fangene.
Budskap til fremtiden
Sigurd viet store deler av sitt voksne liv til å advare mot nynazisme og diktatur. Hans viktigste budskap til ungdommen var å ta vare på demokratiet og friheten. Han understreket at disse verdiene ikke kommer av seg selv, men krever aktive og kritiske borgere. For ham var formidling den beste medisinen mot at historien skulle gjenta seg.
«Jeg ber alltid ungdommen om å bringe det de har sett frem til sine barn. Det må være deres løfte overfor meg når vi står i Ravensbrück etter å sett alt det de da har opplevd. Da må de love meg å bringe dette videre til barna sine, for det er dem som skal bringe verden videre.»
Hvorfor historien er relevant i dag
Beretningen om Sigurd Syversen viser hvordan totalitære ideologier kan knuse menneskeverdet. Hans opplevelser som politisk fange minner oss om betydningen av ytringsfrihet og retten til å ha egne meninger. I en tid der mytedannelser om krigen kan oppstå, står hans nøkterne dokumentasjon som et viktig sannhetsvitne for nye generasjoner.
Tidsvitnet og Hvite Busser
Våren 1945 beskrev Sigurd redningsmennene i de hvite bussene som «engler i hvitt». Han var i mange år formann i Foreningen av politiske fanger 1940-45 og spilte en avgjørende rolle da foreningen overleverte sitt testamente til Stiftelsen Hvite Busser. Sigurd gjennomførte nær 60 turer som tidsvitne og delte utrettelig sine erfaringer med skoleungdom helt frem til han gikk bort i 2016.
Lær mer om historien til Sigurd Syversen