Artikkelen er basert på et intervju av Karine Næss Frafjord som ble gjennomført på slutten av 1990-tallet, og en hilsen fra Sigurd Syversen i forbindelse med Hvite Bussers 10-årsjubileum.

«Jeg trodde på en fredelig verden… Det ble ikke en fredelig verden. Kanskje var det naivt å tro noe sånt.»

Hvem var Sigurd Syversen?

Sigurd Syversen. Portrettbilde fra fangekort, Riksarkivet

Sigurd Syversen kom til verden den 13. august 1921 og vokste opp i Oslo i en tid preget av politisk bevissthet. Han arbeidet som tekniker i NRK da den tyske krigsmaskinen okkuperte hovedstaden den 9. april 1940. Som et engasjert medlem i Arbeidernes Ungdomsfylking (AUF) valgte han tidlig å yte motstand mot de nazistiske makthaverne. Syversen distribuerte illegale aviser frem til han mottok et varsel om arrestasjonsfare i mars 1942. Den 6. mars banket imidlertid Gestapo på døren, og han havnet umiddelbart i det beryktede fengselet i Møllergata 19. Her opplevde han en lammende isolasjon der skrikene fra medfanger i nattlige forhør rystet ham dypt. Etter et opphold på Grini mottok han beskjed om transport til Tyskland i februar 1943.

Erfaringene fra Sachsenhausen og Falkensee

Sigurd reiste med fangeskipet Monte Rosa og ankom konsentrasjonsleiren Sachsenhausen den 20. februar 1943. Her mistet han sin identitet og ble fange nummer 61077, utstyrt med en rød vinkel som markerte ham som politisk fange. Som nyankommet måtte han gjennomføre den utmattende «skomarsjen», der han marsjerte over fire mil daglig for å teste militærstøvler. Kort tid etterpå sendte nazistene ham videre til underleiren Falkensee for å bygge brakker og hus under umenneskelige forhold. I Falkensee døde en tredjedel av hans norske kamerater i løpet av 1943 på grunn av sult, kulde og mishandling.

Et av de mest dramatiske øyeblikkene oppstod da han begynte i produksjonen hos firmaet Demag. Syversen begikk en teknisk feil under arbeidet med en verdifull maskindel:

«Jeg hadde tankene mine helt andre steder, det hadde vi vel noen og hver av oss, så jeg gjorde en dumhet.»

Leirkommandant Fritz Fikkert undersøkte om det var sabotasje, noe som innebar dødsstraff, men en sivil tysk formann reddet livet hans ved å nekte for at det var tilsiktet. Han opplevde også å bli beordret til å slå en sovjetisk medfange som straff, men valgte å gi et symbolsk bløtt slag for å bevare sin menneskelighet.

Budskap til fremtiden

Gjennom sitt virke som tidsvitne viet Sigurd Syversen livet sitt til å advare mot diktaturets farer. Han ønsket at ungdommen skulle forstå betydningen av frihet og personlig ansvar. Syversen ba alltid elevene om å gi ham et løfte før de reiste hjem fra tematurene:

«De må love meg å bringe dette videre til barna sine, for det er dem som skal bringe verden videre.»

Hans klare budskap var at kunnskap utgjør det sterkeste vernet mot at slike grusomheter skjer igjen.

Hvorfor historien er relevant i dag

Beretningen om Sigurd Syversen belyser hvordan et sivilisert samfunn kan forvandles til et voldsregime når rasisme og menneskeforakt får råde. I en tid med økende polarisering fungerer hans erfaringer som en nødvendig påminnelse om konsekvensene av hat satt i system. Han påpekte selv at nazismen ikke er død, men bare har fått det nye navnet nynazisme. Historien hans lærer oss at vi aldri må ta freden for gitt, og at det enkelte menneskets valg har makt til å beskytte medmennesker selv under de mørkeste omstendigheter.

Tidsvitnet og Hvite Busser

Våren 1945 reddet de hvite bussene Syversen ut av det krigsherjede Tyskland. Han beskrev møtet med de svenske redningsmennene som å treffe «engler» som endelig behandlet ham som et menneske. Etter hjemkomsten fortsatte han sin karriere i NRK, hvor han jobbet i over 50 år og endte som overingeniør. Som en sentral skikkelse i fangeforeningen fungerte han i mange år som formann i Foreningen av politiske fanger 1940-45.

Da Stiftelsen Hvite Busser ble etablert i Risør i 1992, ble Syversen en av de mest engasjerte støttespillerne. Han gjennomførte nær 60 turer som tidsvitne og sørget for at vitnesbyrdene fra Sachsenhausen nådde ut til tusenvis av skoleelever. Ved nedleggelsen av fangeforeningen i 2005 overleverte han personlig ansvaret for videreformidlingen til Hvite Busser for å sikre at historien aldri dør. For sin utrettelige innsats for fred og menneskerettigheter mottok han Kongens fortjenstmedalje i gull.

Lær mer om historien til Sigurd Syversen

Fanger.no

Intervju av Karine Næss Frafjord