Arnstein Brekke
Artikkelen er basert på et intervju av Karine Næss Frafjord som ble gjennomført på slutten av 1990-tallet.
Hvem var Arnstein Brekke?
Arnstein Brekke. Bilde fra fangekort, Riksarkivet.
Arnstein Brekke var bare 18 år gammel da han ble en del av motstandsbevegelsen som kurer mellom Oslo og Drammen. Hans oppgave var å formidle hemmelige beskjeder og dokumenter, men i 1942 tilspisset situasjonen seg da han ble innkalt til tvungen arbeidstjeneste (AT). For å unngå arrestasjon forsøkte han å flykte til Sverige på ski, men ble pågrepet av grensepolitiet kun noen hundre meter fra friheten. Etter harde Gestapo-forhør på Victoria Terrasse, der han ble slått med gummibatonger til blodet rant, ble han sendt via Møllergata 19 og Grini til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen i Tyskland.
Erfaringene fra Sachsenhausen og Revier 5
Ved ankomsten til Sachsenhausen fikk Arnstein fangenummer 63023 og ble umiddelbart satt på den fryktede skomarsjen. Her måtte han gå 45 kilometer daglig på ulikt underlag, fra pukkstein til vann for å teste militærstøvler for nazistene. Han ble senere tildelt arbeid ved et militærdepot for Waffen SS, men oppholdet ble snart avbrutt av en difteri-epidemi som rammet brakka hans.
Arnstein ble lagt inn på sykebrakka ”Revier 5”. Et sted som ble kalt for krematoriets forværelse fordi fangene døde der i store mengder. Forholdene var preget av en ubeskrivelig stank og ekstrem nød på grunn av manglende sanitære fasiliteter for pasienter med dysenteri.
«Når jeg skulle på toalettet måtte jeg rett og slett sparke lik til sidene for å komme frem, så det var forferdelige tilstander der.»
Under sykdomsperioden lå Arnstein side om side med dikteren Arnulf Øverland. Arnulf skrev senere diktet Dysenteribrakka Revier 5 basert på de grufulle inntrykkene fra oppholdet. Til tross for ørebetennelse, hodesmerter og et vekttap som førte ham ned i 47 kilo, overlevde Arnstein mot alle odds. Da krigen gikk mot slutten, ble han hentet av de hvite bussene og fraktet til Neuengamme. Der ble han vitne til de siste krampetrekningene i leirsystemet. Han måtte blant annet hjelpe til med å bære ut de såkalte ”muselmennene”. Fanger som var så utsultet at de døde på ryggen til sine medfanger.
Budskap til fremtiden
Gjennom sine opplevelser formidlet Arnstein Brekke en historie om ekstrem overlevelsesvilje og betydningen av medmenneskelig samhold i mørke tider. Beretningen hans viser hvordan hverdagen i leirene handlet om å bevare forstanden selv når man var redusert til et nummer, og hvordan små lyspunkter kunne være forskjellen på liv og død. Som pakkene fra Røde Kors.
Hvorfor historien er relevant i dag
Historien om Arnstein Brekke er en påminnelse om prisen mange unge motstandsfolk betalte for kampen mot totalitære krefter. Hans detaljerte skildringer fra ”Revier 5” gir et nådeløst innblikk i nazismens menneskeforakt, men også om den utrolige styrken som finnes i enkeltmennesket. Hans opplevelser fungerer som en advarsel om hva som skjer når menneskeverdet settes til side for et voldelig ideologisk system.
«Det var som å få livet i gave på nytt.»
Tidsvitnet og Hvite Busser
Arnstein Brekke kom endelig hjem til et fritt Norge i slutten av mai 1945. Han beskrev redningsaksjonen med de hvite bussene som et avgjørende vendepunkt som ga ham livet tilbake. Som tidsvitne har hans beretning bidratt til at nye generasjoner forstår alvoret i krigshistorien og viktigheten av å bære vitnesbyrdet videre for å hindre at historien gjentar seg.
Arnstein Brekke døde 19. august 2007.
Lær mer om historien til Arnstein Brekke
Hele intervjuet med Karine Næss Frafjord