Fredrik Dietrichson
Artikkelen er basert på et intervju av Karine Næss Frafjord som ble gjennomført den 25. august 1997.
«Vi måtte rett og slett skru av vanlige følelser, ellers ville vi blitt gale.»
Hvem var Fredrik Dietrichson?
Fredrik Dietrichson. Bilde fra fangekort, Riksarkivet.
Fredrik Dietrichson utdannet seg innen hotellfag i Sveits før han reiste til Stockholm ved krigsutbruddet. Han ble knyttet til etterretningsgruppen SOI og arbeidet i Uppsala før han returnerte til Norge for å besøke sin syke mor. I Oslo fikk han jobb som restaurantsjef på Frognerseteren mens han drev illegalt arbeid med å samle informasjon om tungtvannsproduksjon og tysk industri. Han ble arrestert 19. mars 1941 etter at virksomheten hans ble kjent gjennom en annen arrestert i gruppen.
-Hele tiden ble jeg brakt inn til nye forhør. Det var alltid om natten, de kom ved halv totiden. Da heiv de en jernstang foran døren min for å vekke meg, og så bar det i bil opp på Victoria Terrasse hvor jeg ble plassert i en liten celle.
«Jeg lærte litt om psykologisk krigføring, for å si det sånn!»
Erfaringene fra Møllergata 19, Natzweiler og Melk
Dietrichson satt halvannet år i fengselet i Møllergata 19, preget av usikkerhet og nattlige forhør på Victoria Terrasse. Han ble utsatt for harde avstraffelser, blant annet ved å sitte naken med kun et ullteppe mens en tysk vakt observerte ham med lyset på. I 1943 ble han deportert som NN-fange til utryddelsesleiren Natzweiler, hvor han ble satt til tungt arbeid i steinbruddet.
Livet i steinbruddet var lammende og preget av minimale matrasjoner, noe som raskt førte til sykdom. Dietrichson havnet på sykebrakka, og her reddet et tilfeldig møte livet hans. Han traff den norske legen Leif Paulsen, som kjente ham igjen fra motstandsarbeidet i Oslo. Paulsen sørget for at Dietrichson fikk jobb som assistent på sykebrakka, hvor oppgavene bestod i å dele ut mat og bære ut fanger som hadde dødd i løpet av natten.
«Vi måtte rett og slett skru av vanlige følelser, ellers ville vi blitt gale.»
For å overleve mentalt måtte fangene distansere seg fra elendigheten. Mat var et dominerende samtaleemne, og Dietrichson samlet internasjonale matoppskrifter fra medfanger i en liten notisbok for å holde drømmen om fremtiden levende. Da Natzweiler ble evakuert høsten 1944, ble han sendt videre til Mauthausen og deretter Melk. I Melk kom hans franskkunnskaper til nytte, noe som ga ham jobb på skriverstuen og skjermet ham fra utearbeid frem til krigens sluttfase.
Budskap til fremtiden
Dietrichsons opplevelser viser betydningen av mental styrke og evnen til å finne måter å distansere seg fra uutholdelige situasjoner på. Hans beretning om å samle på oppskrifter midt i sulten vitner om menneskets behov for å bevare håp og sosiale bånd selv under de mest dehumaniserende forhold.
Hvorfor historien er relevant i dag
Historien om Fredrik Dietrichson belyser innsatsen til etterretningsagenter som opererte i det stille, og de ekstreme kostnadene dette hadde. Hans skildring av tilværelsen som NN-fange gir et sterkt innblikk i et system designet for at fanger skulle forsvinne sporløst gjennom utsulting og hardt arbeid. Beretningen viser også hvordan små tilfeldigheter og mellommenneskelig hjelp kunne avgjøre forskjellen mellom liv og død.
Tidsvitnet og Hvite Busser
I april 1945 ble Dietrichson og de andre norske fangene i Mauthausen hentet av de hvite bussene. Han beskrev møtet med Røde Kors og omsorgen de fikk som en veldig gripende og overveldende opplevelse. Reisen gikk i etapper via Neuengamme og Danmark til Sverige, hvor han feiret frigjøringen 8. mai 1945.
«Det var veldig gripende, helt overveldende!»
Fredrik Dietrichson overlevde fangenskapet og kom hjem til et fritt Norge etter oppholdet i Sverige.
Lær mer om historien til Fredrik Dietrichson
Hele intervjuet med Karine Næss Frafjord