Harald Haugli
Artikkelen er basert på et intervju av Karine Næss Frafjord som ble gjennomført på slutten av 1990-tallet.
«Jeg var rett og slett forbannet, og helt klar på at de ikke skulle klare å knekke meg.»
Hvem var Harald Haugli?
Harald Haugli var en del av en lokal motstandsgruppe på Romerike som drev med våpentrening og illegalt arbeid. Gruppen bestod av medlemmer fra Nes, Sørum, Blaker, Fetsund og Lillestrøm. Da to av lederne ble tatt, valgte resten av gruppen å bli værende i stedet for å flykte til Sverige.
«Vi var amatører, vi visste alt for lite om hvordan vi skulle drive motstandsarbeid, så det kom ikke som noen stor overraskelse at vi ble arrestert.»
Tre uker senere, den 6. mars 1942, ble samtlige 72 medlemmer arrestert i en omfattende aksjon. Etter to måneder i Møllergata 19 ble Harald sendt til Grini, hvor han satt i 17 måneder før ferden gikk videre til Tyskland.
Erfaringene fra Donau og Sachsenhausen
Den 9. desember 1943 ble Harald deportert med fangeskipet Donau i den største transporten som ble sendt fra Norge. Reisen til Stettin tok tre døgn uten vann, etterfulgt av en 36 timer lang ferd i overfylte kuvogner til Oranienburg. Ved ankomst til Sachsenhausen i 16 kuldegrader ble fangene møtt med slag, barbering over hele kroppen og iskalde fangedrakter.
«Det var ei skjorte, ei bukse, ei jakke, et par tresko og ei lue. Lua var viktig. Vi måtte hilse med lua når vi traff tyskere, ellers fikk vi straff. Klærne kom rett fra vaskeriet og var fuktige, og jeg husker vi frøs veldig, sier Harald.»
Harald opplevde raskt leirens brutalitet. Da han som nyankommen potetskreller forsøkte å spise en bit av en rå potet, ble han slått bevisstløs av en SS-vakt med en geværkolbe. Han ble også tvunget til å overvære henrettelser, blant annet av en polsk fange som ble skutt av kommandanten på kloss hold etter en mislykket hengning. Harald beskrev senere hvordan han ble nærmest «hjernevasket» og følelsesmessig avstumpet for å klare å stenge de fryktelige inntrykkene ute.
Sabotasje på flyfabrikken Henkel
Harald ble sendt til utekommandoen Henkel, en flyfabrikk hvor han arbeidet med produksjon av flydeler til krigsindustrien. Til tross for streng oppsikt og faren for dødsstraff, klarte han og medfangene å utføre subtil sabotasje. De laget riper og skår i aluminiumsdelene slik at de ikke ville tåle det enorme lufttrykket når flyene kom i luften. På mirakuløst vis ble ingen av dem tatt for dette livsfarlige arbeidet.
«Vi arbeidet mye med aluminiumsdeler til flyene, og de laget vi riper og skår i slik at de ikke ville tåle lufttrykket når de ble montert på flyene. Det rare er at ingen av oss ble tatt for denne sabotasjen, som var ganske alvorlig.»
Budskap til fremtiden
Gjennom sitt vitnesbyrd viste Harald Haugli en utrolig indre styrke og motstandsvilje. Hans historie minner oss om at det er mulig å beholde sin menneskelighet og vilje til motstand selv under de mest dehumaniserende forhold. Han overlevde også en alvorlig omgang dysenteri ved å gjemme brødrasjonen sin og riste den til den ble svart som kull.
«Jeg var rett og slett forbannet, og helt klar på at dem ikke skulle klare å knekke meg.»
Hvorfor historien er relevant i dag
Historien om Harald Haugli belyser risikoen de mange «amatørene» i den norske motstandsbevegelsen tok. De ekstreme konsekvensene det fikk da hele organisasjoner ble rullet opp. Hans beretning gir også et viktig innblikk i hvordan slavearbeid i tysk krigsindustri fungerte, og hvordan fanger satte sine egne liv på spill for å hindre nazistenes krigsmaskin.
Tidsvitnet og Hvite Busser
I mars 1945 ble Harald hentet ut av Sachsenhausen av de hvite bussene. Han glemmer aldri møtet med den svenske lottaen som ønsket ham velkommen om bord med vennlighet og en matpakke. Etter krigen forsøkte han å fortelle sin historie under et møte i Blaker, men da publikum avbrøt ham fordi de heller ville danse, tiet han i 30 år.
«Da gikk jeg bare stille og rolig ned av talerstolen, og siden nevnte jeg ingenting om fangehoppholdet på 30 år.»
Først i senere tid valgte han å dele sine opplevelser igjen for å sikre at historien ikke ble glemt.
Lær mer om historien til Harald Haugli
Intervju av Karine Næss Frafjord