Eskild Jensen
Artikkelen er basert på et intervju av Karine Næss Frafjord som ble gjennomført på slutten av 1990-tallet.
«Nazismen oppsto rett ved vår egen dørstokk.»
Hvem var Eskild Jensen?
Eskild Jensen kom til verden i Oslo 28. april 1925. Han opplevde invasjonen 9. april 1940 på nært hold. En bombe traff nabohuset hans denne dagen.
«Jeg husker krigsutbruddet 9. april 1940 veldig godt. For en av de få bombene som falt rundt Oslo, den falt i nabohuset der jeg bodde så vi holdt jo på å skvette til himmels vi også.Og vi prøvde å gå på skolen, vi skulle liksom være veldig normale. Men den bomben den skaket oss voldsomt opp, den var liksom det jeg husker først og fremst av krigsutbruddet.»
Han følte seg desperat og hjelpeløs under okkupasjonen. Han så hakekorset vaie over Stortinget. Som 16-åring ønsket han å gjøre aktiv motstand hvor han startet derfor en illegal avis høsten 1941. Gruppen hans trykket nyheter fra London. De kalte avisen for BBC Norwegian Service. De produserte rundt 1500 eksemplarer to ganger i uken. Arbeidet ga ungdommene en viktig mening i en ydmykende tid.
Erfaringene fra Grini og Sachsenhausen
Statspolitiet pågrep Eskild midt i en skoletime på Oslo Handelsgymnasium den 29. april 1942, bare 17 år gammel. Politiet plasserte ham på enecelle og hentet ham til harde forhør med gummikøller midt på natten.
«Jeg var ikke tøff nok til det»
Han tilsto aktiviteten og havnet i Grini fangeleir hvor han satt nesten ett år i denne leiren. Han beskriver senere Grini som et pensjonat sammenlignet med leirene i Tyskland. Tyskerne sendte ham videre til Sachsenhausen i april 1943.
Vokterne stuet fangene inn i fangeskipet Monte Rosa. Reisen fortsatte i trange kuvogner fra Danmark. Toget stoppet i Hamburg under et voldsomt bombeangrep. Eskild og kameratene sang fedrelandssanger mens toget rullet videre. Ved ankomst til Sachsenhausen møtte de skrikende SS-vakter med hunder. Fangene måtte løpe flere kilometer med tunge kartonger. Inne i leiren mistet Eskild sin identitet: vokterne fjernet alt kroppshår og ga ham stripete fangeklær. Han følte seg skremt de første dagene i leiren.
» Den kvelden og første dagene var vi skremt, det var helt sikkert. Vi fikk litt kontakt der husker jeg første kvelden der med noen nordmenn da og de hadde jo ikke noe særlig oppmuntrende ting å si. Bare kunne forsikre oss om at vi var kommet til et ganske jævlig sted.»
Han måtte gjennomføre den beryktede skomarsjen i flere uker for å teste militærstøvler. I tolv timer hver dag gikk han i et åttetall på appellplassen på ulikt underlag. Han opplevde leirens ekstreme brutalitet på nært hold de første ukene. En dag så han en vakt slå en fange i hjel for å ha stjålet to poteter.
Arbeidshverdagen bestod senere av tungt veiarbeid der han måtte lempe tjue tonn murstein. Uten hansker begynte fingrene raskt å blø og sårene tok lang tid å gro. Under marsjen tilbake fra jobb opplevde han at barn i SS-boligfeltet kastet stein på fangene. Sulten var konstant og Eskild fikk etter hvert dysenteri på grunn av de elendige forholdene. Han lå i en trang køye på sykebrakka der han så fanger dø rundt seg hver eneste dag.
Matpakker fra Røde Kors reddet trolig livet hans.
«Til å begynne med så var det jo rene julekvelden. Og da så du jo åssen du satt der, jeg husker med noe knekkebrød i den pakken. Og så la du knekkebrød og så la du en centimeter tykt med smør oppe på der og så ost oppå der igjen.»
Han vasket også opp i SS-kantinen for å få ekstra matrester.
Budskap til fremtiden
Eskild Jensen advarte ofte mot hat og mente at kunnskap er vårt viktigste vern mot ekstremisme.
«Vi må demme opp for den smittefare som måtte komme»
Han ba unge mennesker om å verne om det demokratiske tankesettet. Vi må hindre at totalitære ideer får nytt fotfeste i samfunnet. Det er avgjørende å verne om menneskeverdet i alle situasjoner. Hat kan lett blusse opp hvis vi glemmer fortiden.
Hvorfor historien er relevant i dag
Nazismen oppsto i en av Europas store kulturnasjoner. Historien lærer oss at ingen samfunn er helt trygge for ekstremisme. Det systematiske folkemordet viser ondskapens ytterpunkt. Nazistene planla drap på jøder like kjølig som moderne industri. Eskilds historie minner oss om risikoen ved alle former for diktatur. Frihet krever at enkeltmennesker tar ansvar og gjør motstand. Vi må alltid være kritiske til makthavere som undertrykker andre.
Tidsvitnet og Hvite Busser
De hvite bussene hentet Eskild ut av Sachsenhausen i mars 1945. Møtet med de vennlige svenske redningsmennene i uniform var en ubeskrivelig opplevelse.
«Ni får vara välkomna»
,sa redningsmennene til de utmagrede fangene. Det var de første vennlige ordene fra en uniform på tre år.
Eskild ble senere veidirektør og statssekretær i det frie Norge og satt i styret til Stiftelsen Hvite busser i mange år. Han reiste som tidsvitne for å dele sin viktige lærdom med unge, og hans innsats sikret at historien lever videre for nye generasjoner.
Lær mer om historien til Eskild Jensen
Artikkel av Eskild Jensen og Intervju av Karine Næss Frafjord