Per Jensen
Artikkelen er basert på et intervju av Karine Næss Frafjord fra 2003.
«Vi ble ikke utsatt for fysisk vold. Den psykiske påkjenningen var det verste.»
Hvem var Per Jensen?
Per Jensen ble født den 26. juli 1917 og studerte medisin i Oslo da andre verdenskrig rammet Norge. Han tilhørte et studentmiljø preget av sterk motstand mot okkupasjonsmakten, selv om enkelte medstudenter dessverre valgte nasjonalsosialismen. Statspolitiet arresterte Per sammen med tretti andre studenter og flere professorer, trolig etter en angivelse fra en nazistisk kollega. Han ble først plassert i arbeidsleiren Berg ved Tønsberg, der nazistene anklaget dem for motstand mot den nye ordningen. Under et forhør på Victoria Terrasse spurte vokterne om studentene anerkjente Haakon VII som landets konge. Siden samtlige studenter svarte bekreftende på spørsmålet, dømte myndighetene dem kollektivt til et halvt års straffearbeid. Oppholdet på Berg bød likevel på intellektuell stimulans, da professorer holdt hemmelige forelesninger mens fangene plukket groer av poteter.
Erfaringene fra Sennheim og Buchenwald
Den 30. november 1943 stengte nazistene Universitetet i Oslo og arresterte over tusen mannlige studenter. Nazistene sendte Per med fangeskipet Donau til Stettin uten å gi informasjon om reisemålet. Ved ankomst i Tyskland måtte studentene overnatte i en kullbinge i en kjeller, noe som virket både skremmende og nedverdigende. De ankom leiren iført sine sivile dresser og hatter, et antrekk som overhodet ikke passet for et fangetilværelse. Per minnes spesielt en absurd scene der leirkommandanten kom kjørende på en kjelke trukket av to saubukker. Medstudenten Michael Sars oversatte kommandantens trusler for gruppen, men la tørt til:
«Gutter, dere forstår jo at denne mannen er spinna gæren.»
Okkupasjonsmakten anså de norske studentene som verdifulle ariere som skulle gjennomgå en ideologisk omskolering. Per havnet i byen Sennheim i Elsass-Lothringen, der SS forsøkte å forme studentene til rasebevisste nazister. Studentene nektet imidlertid å bruke tyske uniformer og viste en massiv motstand som overrasket vokterne. Per opplevde situasjonen som et merkelig eksperiment der de ble sivilinternert fremfor å sendes til vanlige konsentrasjonsleirer. Til tross for tyskernes forsøk på manipulasjon, holdt studentene fast på sin lojalitet til det frie Norge. En viktig kilde til styrke var muligheten til å skrive og motta brev uten restriksjoner. Hans forlovede, Ada, skrev trofast hver eneste dag, og en gang mottok Per hele 25 brev i én forsendelse.
Da frontlinjene nærmet seg Sennheim, måtte studentene evakuere lenger inn i det tyske riket. Reisen foregikk under dramatiske forhold, og Per glemmer aldri en natt innelåst i en kuvogn under et kraftig bombeangrep. Frykten var overveldende mens bombene falt rundt togstasjonen, og mange fryktet at livet skulle ende der. Ferden gikk etter hvert videre til Buchenwald og deretter til oppsamlingsleiren Neuengamme. Her ble de norske studentene skjermet fra de verste uhyrlighetene før de endelig ble hentet ut av krigens kaos.
Budskap til fremtiden
Per Jensen har understreket at den største belastningen for studentene var av psykisk karakter. Nazistene trodde feilaktig at de kunne omvende norske akademikere gjennom militær oppdragelse og ideologisk press. Historien hans viser verdien av å stå imot manipulasjon og bevare sin moralske integritet selv under sterkt tvang.
Hvorfor historien er relevant i dag
Beretningen om tysklandsstudentene er et unikt eksempel på sivil motstand fra en hel generasjon unge intellektuelle. Den belyser hvordan raseideologi ble brukt som et verktøy for å forsøke å vinne over utvalgte folkegrupper. I dag lærer historien oss betydningen av internasjonal oppmerksomhet, da protester fra Sverige og Sveits la et viktig press på nazistene.
Tidsvitnet og Hvite Busser
De hvite bussene fraktet Per via Danmark til Sverige, der han feiret 17. mai i frihet før han returnerte til Norge. Ved hjemkomsten sommeren 1945 ble han gjenforent med sin kjære Ada etter halvannet år i uvisshet. Per fullførte senere medisinstudiene og virket som lege gjennom et langt yrkesliv i Stavanger. Han har i ettertid delt sine erfaringer for å vise hvordan studentene nektet å la seg forme av et totalitært regime.
Lær mer om historien til Per Jensen
Intervju av Karine Næss Frafjord