Støtte til Hvite Bussers klasseturer kuttes

Denne teksten er Hvite Bussers høringsinnspill til Utdanningskomiteen og Kommunal komiteen på Stortinget i forbindelse med forslag til statsbudsjettet 2027.

Tilskudd til holdningsskapende skoleturer gjennom Handlingsplan mot antisemittisme foreslås innlemmet i kommunenes og fylkeskommunenes rammetilskudd. Viser til budsjettforslag for 2027 fra Kunnskapsdepartementet (KD) (post 66) og Kommunal- og distriktsdepartementet (Kap. 3572, tabell 5.4.).

Hvite Busser frykter endringen i praksis betyr avvikling av ordningen, da turene vil tape mot andre poster i trange kommunebudsjetter. Reisene styrker demokratisk beredskap og forebygger ekstremisme og radikalisering. Ordningen må heller økes og kvalitetssikres for å sikre turenes faglige forankring og gi flere elever mulighet til å reise.

Bakgrunn

Holdningsskapende skoleturer styrker den demokratiske beredskapen og bidrar til forebygging av ekstremisme og radikalisering. Besøk ved steder som Utøya, Auschwitz, Sachsenhausen og 22. juli-senteret gir elevene en praktisk tilnærming til historien, og løfter demokrati- og menneskerettighetsundervisningen. Tall fra Udir viser en nedgang i antall reisende, mens behovet for å styrke demokratiundervisningen har tiltatt. Nylig avdekket en forskningsrapport fra NTNU (Demokomp) at 1 av 4 elever på videregående har så store kunnskapshull om hvordan demokratiet faktisk fungerer, at de kan regnes som «demokratisk frakoblet».

Skoleturene med Hvite Busser har lange tradisjoner og bred politisk støtte. De fleste stortingspartier nevner reisene spesifikt i sine aktuelle partiprogram, og 7. mai 2024 fattet Stortinget følgende vedtak:  

Stortinget ber regjeringen i forbindelse med framleggelsen av den nye handlingsplanen mot antisemittisme om å komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan det kan sørges for at flere skoleelever, fra hele landet, får mulighet til å besøke tidligere fange- og konsentrasjonsleirer, som for eksempel Falstadsenteret og Falstad fangeleir, Grini fangeleir, Auschwitz og Sachsenhausen, innenfor hvert års vedtatte budsjettrammer.

Begrunnelse for endringen I: Mindre øremerking og arbeidsbelastning

Kommuneproposisjonen 2027, punkt 5.2.4 om mindre statlig detaljstyring, sier at Kommisjonen skal foreslå forbedringer ved tiltak som binder kompetanse unødvendig, bidrar til unødvendig høye kostnader eller lite effektiv oppgaveløsning i kommuner og fylkeskommuner. Tilskuddsordningen har imidlertid i svært liten grad påført kommuner og fylkeskommuner arbeidsbelastning og saksbehandling. Søknader, transaksjoner og rapporter til Udir har i hovedsak blitt håndtert av arrangører slik som Hvite Busser og Aktive Fredsreiser.

Hvite Busser kan ikke se at en overføring av tilskuddsordningen fra Udir til kommunenes og fylkeskommunenes rammetilskudd vil bidra til mer effektiv oppgaveløsning – tvert imot vil kommunene få oppgaver de ikke hadde fra før, og mange saksbehandlere rundt i hele landet må tilegne seg erfaring og kunnskap om kvalitet i pedagogiske opplegg som Udir allerede har.

Hvite Busser mener det er skuffende uambisiøst å avvikle ordningen fremfor å prøve å løse de praktiske problemene som forringer tilskuddsordningens intensjon.

Begrunnelse for endringen II: Vurdering av tilskuddsordningens intensjon

I 2025 gjennomførte Deloitte på oppdrag fra Udir en meget god, grundig og balansert evalueringsrapport om tilskuddsordningen. I sitt budsjettforslag har KD håndplukket utelukkende negative funn i rapporten, og brukt dette som argument for å avvikle ordningen:

«Sjølv om evalueringa viser at turane kan gi eit godt fagleg læringsutbytte, vurderer Deloitte samla sett at det er uvisse rundt effekten av tilskotsordninga og kva for verknader av samfunnsmessig verdi ho har.» (KDs budsjettforslag, s. 88, post 66)

Det pekes videre på turenes målkonflikt med gratisprinsippet og utfordringer med lavere deltakelse på foreldrestyrte turer enn på skolestyrte turer. Deloittes rapport inneholder derimot også mange positive funn om reisene og en lang liste med forbedringsforslag, som ser ut til å ha blitt fullstendig oversett i KDs beslutningsgrunnlag. KD peker blant annet på rapportens funn om at tilskuddet for mange ikke er avgjørende for gjennomføringen av turer. De nevner ikke at over 50 % av elevene mottar tilskuddet etter de har kommet hjem og alle regninger er betalt, og at Deloitte anbefaler å se på mer hensiktsmessige søknadsfrister.

På side 98 i Deolittes rapport finner vi følgende positive formulering:

«Samlet sett er det Deloittes vurdering at tilskuddsordningen har potensiale, og kan være hensiktsmessig virkemiddelbruk for å oppnå mål av samfunnsmessig verdi, i form av at ungdommer får økt kunnskap om og forståelse for tema som antisemittisme, hat og fordommer, fremmedgjøring og gruppetenkning, menneskerettigheter, menneskeverd og demokrati».

Hvite Busser mener det er skuffende uambisiøst å avvikle ordningen fremfor å prøve å løse de praktiske problemene som forringer tilskuddsordningens intensjon.

Vi ønsker å fremheve disse konklusjonene og anbefalingene fra Deloittes rapport (s. 98-99), som skal sikre reisenes faglige forankring og likbehandling av elever:

• Reisenes læringsutbytte må sikres gjennom strengere håndheving av kravet til «omfattende pedagogisk tilbud» ved tildeling av midler.
• Utvide ordningen til å gjelde steder som Utøya, 22. juli-senteret og Srebrenica Memorial. Holocaust er en unik hendelse i verdenshistorien, men steder knyttet til nyere hendelser formidler også universelle lærdommer om menneskeverd og demokrati.
• Sette hensiktsmessige søknadsfrister, slik at elevene rekker å få pengene før de reiser.
• Betydelig økning av tilskuddet, slik at flere får anledning til å reise.
• Det bør utarbeides en tydelig veileder for finansiering av skoleturer.

Hvite Busser mener det må ses på hvordan gratisprinsippet og holdningsskapende skoleturer kan sameksistere, slik at turene kan bli en del av undervisningen. Vi erfarer at stadig flere turer blir arrangert i skolens ferier i ren foreldreregi. Deloittes rapport understreker at foreldrestyrte turer ikke er et problem i seg selv (s. 9), men viser at reisens læringseffekt forsterkes når skolen deltar. Skolens involvering er også den beste måten å sikre at reisene blir inkluderende, og at familier ikke velger bort turene av økonomiske eller politiske årsaker.

Tilskuddsordningen må ikke innlemmes i rammetilskuddet

KD sier i sitt budsjettforslag:

«Departementet ser at ei avvikling av tilskotsordninga og innlemming av midlane i rammetilskotet til kommunane og fylkeskommunane kan bidra til at intensjonen med tiltaket i handlingsplanen mot antisemittisme blir betre følgd opp.»

Dersom tilskuddet til holdningsskapende skoleturer overføres til rammetilskuddet, er Hvite Busser sterkt bekymret for at kommuner vil nedprioritere skoleturer opp mot andre budsjettposter. Dette vil føre til færre reisende, og være i strid med nevnte Stortingsvedtak fra 2024.

Hvite Busser opplever at den eksisterende ordningen er godt kjent blant våre reisende, og har bidratt til å opprettholde antall reisende i en tid med krig i Europa, pandemi og svak kronekurs. Vi opplever at Udir siden innføringen av ordningen i 2019 har utviklet større kompetanse om hvilke reisemål og pedagogiske opplegg som er i tråd med ordningens intensjon, søknadsprosessen har blitt effektivisert og kontrollrutinene skjerpet. Vi har sett frem til en videre forbedring av ordningen, og er svært skuffet over at alt evalueringsarbeidet har kulminert i et spørsmål om redusering av øremerkede midler til kommunene og en ensidig og uriktig negativ tolkning av evalueringsrapporten.

Hvite Busser ber om at tilskuddsordningen blir værende i Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet i statsbudsjettet for 2027 På sikt kan det også vurderes å legge tilskudd til holdningsskapende skoleturer inn under Justis- eller Forsvarsdepartementet. Dette handler jo om demokratisk beredskap og forebygging av ekstremisme og radiskalisering.

Her finner du praktisk informasjon om tilskuddet