Steffen Kinge
Artikkelen er basert på et intervju av Karine Næss Frafjord som ble gjort på slutten av 1990-tallet.
«Du skal snart hjem», sa arbeidsformannen og pekte på krematoriepipa.
Hvem var Steffen Kinge?
Foto av Steffen Kinge: Marcel Lelienhof
Steffen «Steff» Kinge kom til verden i 1919. Han bodde på Nordstrand i Oslo da krigen rammet Norge i 1940. Fremmede fly som plutselig seilte inn over hovedstaden 9. april, overrasket ham stort. Han jobbet i et agenturfirma med utenlandske kunder, men mistet raskt stillingen. Derfor flyttet han hjem til foreldrene på Eidsvoll. På Eidsvoll samlet han inn ulovlige radioer for å lytte til nyheter fra London. Han vendte tilbake til Oslo i 1942 og sluttet seg raskt til motstandsorganisasjonen Milorg. Der spredte han illegale nyheter og deltok i våpentrening. Gestapo slo til under et møte på Grünerløkka i november 1942. Politiet arresterte 40 motstandsfolk, og Steff var blant dem.
Erfaringene fra Sachsenhausen
Etter opphold på Møllergata 19 og Grini ble Steff ropt opp til transport den 8. desember 1942. Reisen foregikk med fangeskipet «Monte Rosa» og fortsatte i trange kuvogner gjennom et krigsherjet Tyskland. Ved ankomst til Sachsenhausen ble fangene møtt av porten med den forhatte teksten:
«Arbeit macht frei.»
Steff måtte gjennomgå en nedverdigende prosess der vokterne tok fra ham alle eiendeler, snauklippet ham og ga ham tynne fangeklær. Som nykommer ble han tvunget inn i den harde skoprøver-kommandoen. Han måtte gå fire mil hver eneste dag på ulikt underlag for å teste militærstøvler. Inne på brakka var det streng disiplin, og Steff lærte seg raskt kunsten å drive «bettbauen». Dette innebar at madrassene av halm og sagflis måtte ligge snorrett og putene stå i nøyaktig vinkel.
Arbeidet i leiren
Steff fikk etter hvert arbeid i trelastavdelingen ved Deutsche Ausrüstungswerk. Her jobbet han i en maskinhall med å kappe bord til skap. Arbeidsformannen hans var en kriminell tysk fange med grønn vinkel som ofte brukte brutal vold. En dag mens de hadde pause nær krematoriet, kom formannen med en rystende beskjed.
«Du skal snart hjem»
, sa han og pekte direkte mot den rykende pipa. På dette tidspunktet følte Steff at slutten virkelig var nær.
Overlevelse
Sulten og kulden var konstante følgesvenner gjennom hele fangenskapet. Steff husker at de var skrubbsultne til lunsj, der lykken var å finne noen få potetbiter i den tynne suppa. Vinden blåste tvers gjennom de tynne klærne i vintermånedene. En periode ble han rammet av alvorlig dysenteri, men reddet livet ved å riste brødet til det ble kullsvart. Vendepunktet kom i 1943 da matpakkene fra Røde Kors endelig begynte å nå frem til de norske fangene. Disse pakkene inneholdt knekkebrød, ost og vitaminer som ga livsviktig næring. På søndagene forsøkte de å holde humøret oppe med allsang, og Steff satt ofte ved samme bord som Einar Gerhardsen.
Budskap til fremtiden
Steffen Kinge har formidlet at det tilsynelatende ikke finnes grenser for hva et menneske kan tåle av lidelser. Hans historie lærer oss at samhold og viljen til å stå imot undertrykkelse er avgjørende for å overleve. Han minner oss om at friheten vi har i dag, ble kjempet frem med enorme personlige kostnader.
Hvorfor historien er relevant i dag
Beretningen hans viser de dype sporene krig og fangenskap setter i et menneske. En av vennene hans bemerket etter krigen at selv når Steff lo, så lo han ikke lenger med øynene. Dette minner oss om viktigheten av å forstå krigens psykiske ettervirkninger og traumer.
Minnene og opplevelsene fulgte ham uansett hvor han var.
«Det er tydeligvis ingen grenser for hvor mye et menneske kan tåle, tydeligvis ikke.»
Tidsvitnet og Hvite Busser
I mars 1945 kom de hvite bussene for å hente de norske fangene ut av Sachsenhausen. Steff glemte aldri møtet med de vennlige svenskene i uniform som spurte: «Hur mår ni grabbar?». Da de endelig nådde Sverige, ble de vasket og fikk utdelt rene klær. Steff beskriver natten på Ørenæs slott som sitt livs største øyeblikk.
«Tenk deg å legge seg i en kritthvit seng med bløt pute og ren dyne!»
Han vendte endelig hjem til kona Mia i mai 1945 etter over to år i fangenskap.
Lær mer om historien til Steffen Kinge
Intervju av Karine Næss Frafjord
Artikkel fra Aftenposten