Sigval B. Maartman-Moe
Artikkelen er basert på et intervju av Karine Næss Frafjord som ble gjort den 23. november 2000.
«Det var virkelig en seriøs slankekur.»
Hvem var Sigval B. Maartman-Moe?
Sigval Bergesen Maartman-Moe kom til verden i Oslo i 1921. Han fylte 19 år det året krigen rammet Norge, og han kjente raskt på et sterkt ønske om å gjøre en innsats for fedrelandet. Han oppsøkte folk i hjemmefronten og begynte å distribuere illegale aviser som «Fritt Norge» i ly av nattemørket. Som dekke for sin egentlige virksomhet oppga han at han studerte ved Otto Treiders handelsskole, mens han i virkeligheten fraktet tunge kofferter med våpen og stensileringsutstyr gjennom byen. For å unngå oppdagelse flyttet han stadig rundt, men i juni 1942 slo politiet til mot hjemmet hans og arresterte ham etter en angivelse.
Erfaringene fra Grini og trusselen om Tyskland
Vokterne sendte Sigval til Grini, hvor han umiddelbart havnet i en hard arbeidskommando. Han gravde ut en dyp kjeller i gjenstridig blåleire i elleve timer hver dag. Den magre kosten og det umenneskelige slitet tærte voldsomt på kroppen hans. Han mistet elleve kilo på bare 24 dager, noe som tilsvarte nesten en halv kilo per døgn.
«Det var virkelig en seriøs slankekur»
, sa Sigval senere om den brutale vektnedgangen som påførte ham varige helseplager. Under et forhør på Victoria Terrasse satt han en hel dag uten mat og vann før nazistene dømte ham til deportering til Tyskland som NN-fange. Til sin store forundring mottok han i stedet et løslatelsespapir og slapp ut av Grini sommeren 1942.
Flukten til Sverige og tjenesten i England
Sigval stolte ikke på friheten og fryktet at han fortsatt var i fare. Han skaffet derfor 2000 kroner og la ut på en risikofylt flukt mot Sverige sammen med lillebroren. Underveis over grensen bar han et lite barn for å hjelpe en familie i følget. Da de nådde tryggheten i Sverige, meldte han seg umiddelbart til frivillig krigstjeneste for de allierte. Ferden gikk videre til England, hvor en etterretningsoffiser forsøkte å presse ham for informasjon om det illegale arbeidet i Norge. Sigval nektet å bryte sitt taushetsløfte, selv da offiseren beordret ham til å spille «snooker» i fire uker som straff. Til slutt godtok britene ham som soldat fordi avhørspapirene fra Victoria Terrasse beviste at han var både englandsvennlig og kongetro.
Budskap til fremtiden
Sigval B. Maartman-Moe viste gjennom sine valg betydningen av urokkelig lojalitet og personlig integritet. Hans historie lærer oss at man må stå fast ved sine prinsipper, selv når man møter maktbruk og trusler. Han viet sin ungdomstid til kampen for frihet og tok på seg store personlige belastninger uten å svikte sine kamerater.
Hvorfor historien er relevant i dag
Beretningen til Sigval belyser de moralske dilemmaene unge motstandsfolk stod overfor når de måtte operere i dyp hemmelighet. I dag står hans tause motstandskraft som et sterkt eksempel på sivil ulydighet og mot.
Tidsvitnet og freden
Sigval ønsket opprinnelig å utdanne seg til bombepilot, men skadene fra Grini-tiden hindret ham i å fly. Han jobbet i stedet i den norske militæradministrasjonen i London frem til krigens slutt. Etter frigjøringen valgte han å bli igjen i England som regnskapssjef i marinekommandoen frem til høsten 1946. Han vendte til slutt hjem til Norge og brukte senere sine erfaringer til å dokumentere krigens historie for nye generasjoner.
Lær mer om historien til Sigval B. Maartman-Moe
Intervju av Karine Næss Frafjord