Axel Molin
Artikkelen er basert på et intervju av Karine Næss Frafjord som ble gjort den 30. juni 1999.
«De trodde de var kommet til himmelen da de så de hvite bussene.»
Hvem var Axel Molin?
Axel Molin jobbet som sjåfør for de hvite bussene i 1945. Da han satte seg bak rattet i den hvite bussen for å kjøre fra Sverige til Tyskland, var han bare 22 år gammel. Han hadde fire års erfaring fra militæret og utdannelse innen sykepleie. Tidligere hentet han sårede soldater fra Finland, og han brant derfor for dette nye oppdraget.
«Det var en sjanse jeg ikke ville gå glipp av. Og jeg har ikke angret en dag»
Redningsaksjonen og de hvite bussene
Våren 1945 reiste en omfattende konvoi av hvite busser og biler fra Sverige gjennom Danmark med kurs mot de tyske konsentrasjonsleirene. Axel fungerte som gruppefører for fire busser i denne operasjonen. Den svenske staten betalte alle utgiftene for aksjonen, som omfattet over 300 svenske deltakere og et stort antall kjøretøyer. Sjåførene brukte lister med navn som Wanda Hjort (nå Heger) hadde laget for å finne de norske fangene.
«Det var takket være listene som Wanda Hjort hadde laget over fangene at vi fikk med oss alle»
Møtet med fangene i Dachau
Tidlig om morgenen den 19. mars 1945 ankom de den første leiren, Dachau. Utenfor leiren stod fangene oppstilt i sine tynne fangedrakter. De var skitne, fulle av lus og mange hadde åpne sår. Møtet gjorde et uutslettelig inntrykk på den unge sjåføren.
«Vi forsto raskt at dette var mennesker i nød som trengte hjelp»
Sjåførene delte ut matpakker med knekkebrød, pålegg og sigaretter, men ba fangene spise forsiktig slik at de ikke ødela magen etter mange år med sult.
Selv om det satt en gestapist i hver buss for å overvåke transporten, begynte fangene etter hvert å snakke fritt med sjåførene. Da det gikk opp for fangene at de faktisk var reddet, sang de både den svenske og norske fedrelandssangen av ren glede.
Budskap til fremtiden
Axel Molin betraktet sin deltakelse i aksjonen som en stor ære. Han mente at arbeidet ga ham betydelig menneskekunnskap og mye glede. Gjennom sitt engasjement ønsket han å vise betydningen av medmenneskelighet selv under de mest ekstreme krigsforhold.
Hvorfor historien er relevant i dag
Historien om Axel Molin minner oss om verdien av frivillig innsats og personlig mot. Hans opplevelser som sjåfør i et sønderbombet Tyskland viser hvor viktig det er med organisert hjelpearbeid i krigssoner. Beretningen hans hjelper oss å forstå den enorme logistiske innsatsen som lå bak redningen av 27 000 fanger.
Tidsvitnet og Hvite Busser
Etter krigen slet Axel i perioder med mareritt, og han valgte lenge å ikke snakke om opplevelsene. Først på 1980-tallet gjenopptok han kontakten med andre fra redningsaksjonen. Han begynte da å reise rundt som tidsvitne for å fortelle skoleungdom om de hvite bussene. Han brukte sin stemme til å sikre at denne unike delen av krigshistorien aldri går i glemmeboken.
Lær mer om historien til Axel Molin
Intervju av Karine Næss Frafjord