Carl Emil Petersen
Artikkelen er basert på et intervju av Karine Næss Frafjord som ble gjennomført på slutten av 1990-tallet.
«Vær takknemlig over at du har det så godt!»
Hvem var Carl Emil Petersen?
Bilde fra fangekort, Carl Emil Petersen. Riksarkivet.
Carl Emil Petersen opplevde at barndommen tok en brå slutt da krigen traff Norge 9. april 1940. Bare 14 år gammel valgte han å gå inn i motstandskampen. Han startet i det små med å klistre opp ulovlige plakater i nasjonale farger på 17. mai, men utvidet raskt virksomheten. Som 16-åring stjal han og kameratene store mengder dynamitt som de gjemte unna for Milorg, i tillegg til at han distribuerte illegale aviser og skaffet radioapparater.
Spenningen ved det ulovlige arbeidet overskygget lenge frykten for å bli tatt. Da tre av vennene hans havnet i nazistenes klør, gikk Carl Emil i dekning i en liten snekke langs kysten i tre uker. Han stakk til slutt hjemom for å hente rene klær, men der ventet politiet på ham. Arrestasjonen markerte starten på en lang ferd gjennom nazistenes fangesystem.
Erfaringene fra Møllergata 19 og Sachsenhausen
Gestapo fraktet den unge gutten til Møllergata 19 i håndjern. Ved ankomst oppstod en absurd situasjon da vokterne oppdaget at de hadde mistet nøkkelen til jernene. Carl Emil visste råd. Han hadde strammet musklene i håndleddene da jernene ble satt på.
«Kein problem,»
sa han, spyttet på håndleddene og lot hendene gli ut av jernene. Dette dristige trikset fikk vaktene til å le seg «halvt i hjel» over Gestapo, og episoden sikret ham ekstra mat og vann under det videre oppholdet.
Etter et opphold på Grini, som han betraktet som et «sanatorium» sammenlignet med det som ventet, mottok han beskjed om transport til Tyskland. Han ankom konsentrasjonsleiren Sachsenhausen, hvor han gjennomgikk prosessen med snauklipping og desinfisering. Den første tiden måtte han gå i den beryktede skomarsjen og teste militærstøvler ved å gå fire mil om dagen på ulikt underlag.
Senere sendte nazistene ham østover for å bygge brakker for Gestapo i et halvt år, før han returnerte til Sachsenhausen. Fordi han behersket tysk, fikk han etter hvert en lettere jobb som skriver. Under oppholdet ble Carl Emil alvorlig syk med pleuritt og havnet på en liste over fanger som skulle sendes til dødsleiren Bergen-Belsen. Han reddet sitt eget liv ved å bestikke de ansvarlige med en pakke sukker slik at navnet hans ble strøket fra dødslisten. Han minnes spesielt det sterke samholdet blant nordmennene, og hvordan Arnulf Øverland leste sine dikt om juletreet på galgebakken julaften for å styrke fangenes moral.
Budskap til fremtiden
Carl Emil Petersen mente at nye generasjoner må bruke historien som et kompass for å verdsette sin egen frihet. Hans historie lærer oss betydningen av motstandskraft og takknemlighet i møte med ekstreme utfordringer. Han oppfordret ungdom til å ikke la seg knekke av små ergrelser i hverdagen. Hans klare oppfordring til ettertiden lød:
«Vær takknemlig over at du har det så godt, begrip at du er så privilegert! Man må ikke klage over små ting, små ergrelser, det hører ingen steds hjemme.»
Hvorfor historien er relevant i dag
Beretningen om Carl Emil viser hvordan et ungt menneske kan beholde sin verdighet og sitt mot selv under de mest umenneskelige forhold. Hans evne til å bruke list, som med sukkerpakken eller håndjernene, understreker at personlig initiativ og åndsnærværelse kan utgjøre forskjellen på liv og død. I en tid preget av usikkerhet minner hans skjebne oss om at frihet aldri kommer gratis, og at vi aldri må ta de demokratiske verdiene for gitt.
Tidsvitnet og Hvite Busser
Våren 1945 ankom de hvite bussene Sachsenhausen for å hente fangene ut av infernoet. Carl Emil lot seg imponere av den dype medmenneskeligheten og roen de svenske redningsmennene utviste.
«Det som imponerte oss var jo den rolige måten de handterte dette på, det var ingen som skrek og ropte.»
Han nådde Norge i begynnelsen av juni 1945 etter et opphold i Sverige. Som tidsvitne viet han senere mye tid til å fortelle sannheten om leirlivet til skoleelever. Han ønsket at ungdommen skulle forstå prisen for det landet de nå bor i, slik at de bærer stafettpinnen videre og beskytter freden for fremtiden.
Carl Emil døde den 19. juli 2012.
Lær mer om historien til Carl Emil Petersen
Intervju av Karine Næss Frafjord