Erling Bauck
«Jeg var nødt til å holde meg etter håret for ikke å råtne bort.»
Hvem var Erling Bauck?
Erling Bauck, bilde fra fangekort, Riksarkivet.
Erling Bauck var en 18 år gammel skoleelev som drømte om å bli dyrlege da han ble arrestert i 1942. Hans far var offiser og involvert i en militær motstandsorganisasjon som ble avslørt av angivere. Mens faren klarte å flykte til Sverige, ble Erling arrestert og utsatt for harde forhør av statspolitiet i Møllergata 19. Til tross for stort press nektet han å oppgi farens oppholdssted. Etter fire måneder i enecelle ble han overført til Grini, og senere deportert til Sachsenhausen i Tyskland.
Erfaringene fra konsentrasjonsleirene
Under det fire måneder lange oppholdet i enecelle på Møllergata 19 utviklet Erling kreative overlevelsesstrategier for å bevare forstanden. Han laget blant annet et komplett sjakkspill ved å bruke en skarp tagg fra en sardinboks til å skjære ut brikker av gul og grønn såpe, mens sjakkbrettet ble tegnet med tannpasta på toalettpapir. Da han ankom Sachsenhausen i 1943, merket han at nordmenn ble plassert i en beskyttet særstilling som «ariere», men etter et halvt år ble han likevel sendt på transport til dødsleiren Majdanek og videre til Auschwitz-Birkenau.
«Man ble følelsesmessig avstumpet av å leve i utryddelsesleiren Auschwitz.»
Møtet med Auschwitz i 1944 var brutalt; han ble tatovert med fangenummer 190422 på armen, noe som markerte tapet av identitet. I leiren ble han vitne til de systematiske utvelgelsene til gasskamrene, men klarte selv å overleve ved å få jobber innendørs i pakkesentralen og i SS-kantina. I november 1944 ble han til og med satt til å bygge et svømmebasseng midt i leiren som en del av nazistenes kyniske propaganda for å skjule utryddelsene.
Da leiren ble evakuert i januar 1945, ble Bauck drevet ut på en dødsmarsj i 30 kuldegrader uten strømper og med elendige klær. Transporten fortsatte i åpne kullvogner hvor fangene måtte stå på likene av de som frøs i hjel for å holde varmen. Han endte til slutt opp i Mauthausen i Østerrike, som han beskrev som den verste leiren av alle. Her ble han solgt som slave til et byggefirma som utnyttet fangene til å grave underjordiske tunneler under umenneskelige forhold.
Budskap til fremtiden
Erling Bauck var opptatt av at man ikke kan flykte fra fortiden, men må tørre å konfrontere den for å gå videre. Han beskrev sitt virke som tidsvitne som en form for terapi, og mente det var en forpliktelse å fortelle sannheten om hva som skjedde.
«Det er terapi å fortelle. I begynnelsen forsøkte jeg å flykte fra spøkelset, men jeg forsto at jeg måtte stoppe opp, snu meg og håndhilse på spøkelset. Først deretter kunne jeg gå videre hånd i hånd med det.»
Hvorfor historien er relevant i dag
Historien til Erling Bauck er en påminnelse om hvordan et totalitært system systematisk kan frata mennesker deres navn og verdighet, og redusere dem til numre i en produksjonslinje. Hans beretning om slavearbeid for private firmaer i Mauthausen, som etter krigen nektet ham erstatning fordi han «manglet arbeidskontrakt», belyser kynismen som lå bak utnyttelsen av fanger. Hans skjebne viser betydningen av flaks, men også en ubøyelig vilje til å beholde menneskeligheten i et system preget av død.
Tidsvitnet og Hvite Busser
Erling Bauck var en sentral skikkelse i Stiftelsen Hvite Busser og deltok på en rekke reiser for å formidle sine erfaringer til nye generasjoner. Han dokumenterte sine opplevelser i de kjente bøkene Men noen kom fra det (1945) og Du skal leve (1979). Da de hvite bussene endelig hentet ham ut av fangenskapet våren 1945, brøt han sammen i krampegråt av lettelse over å endelig være reddet.
Erling Bauck døde i februar 2004.
Lær mer om historien til Erling Bauck
Hele intervjuet med Karine Næss Frafjord
Bøkene:
-Men noen kom fra det av Erling Bauck
Du skal leve av Erling Bauck