Lars Christian Brevig
Artikkelen er basert på et intervju av Karine Næss Frafjord som ble gjennomført på slutten av 1990-tallet.
«Nå skulle de bli skutt. Jeg hørte at geværene ble ladd. Men ingen ting skjedde.»
Hvem var Lars Christian Brevig?
Lars Christan Brevig. Bilde fra fangekort, Riksarkivet.
Lars Christian Brevig var 18 år gammel da han ble arrestert for sin motstand mot okkupasjonsmakten. Krigen startet for ham i Bordeaux i Frankrike, hvor han befant seg som sjømann. Etter å ha returnert til Norge i 1940, deltok han tidlig i sivil motstand ved å snu veiskilt for å forvirre tyske tropper. Hans første møte med arrestasjon kom etter at han bar en binders på jakkeslaget som et symbol på samhold. I februar 1942 forsøkte han og en kamerat å flykte til Sverige på ski. Der ville de slutte seg til de norske styrkene i England. De ble tatt av grensepolitiet ved Bjørkelangen.
Erfaringene fra Møllergata, Grini, Kvænangen og Sachsenhausen
Etter arrestasjonen ble Brevig fraktet til Victoria Terrasse, der han og kameraten ble lenket sammen og utsatt for juling av fem gestapister. I fengselet i Møllergata 19 ble de utsatt for en skinnhenrettelse. De ble stilt opp mot veggen i fengselsgården mens de hørte soldatene lade geværene, før ordren ble avbrutt og de ble sendt tilbake til cellene.
I april 1942 ble han overført til Grini og plassert i den beryktede travkommandoen. Her ble fangene tvunget til å løpe konstant mens de utførte tungt arbeid i blåleire, iført gamle gardeuniformer med en hvit stripe malt på ryggen. Senere samme år ble han sendt til Kvænangen i Nord-Norge for å bygge snøtunneler over veien.
Høsten 1942 ble Brevig deportert til Tyskland. Under et stopp i Berlin ble han innesperret i Gestapo-fengselet på Alexanderplatz, der 250 fanger ble stuet inn i to celler under ubeskrivelige forhold preget av luseangrep.
«Det klødde og stakk noe helt fryktelig!»
Ved ankomst til Sachsenhausen i november 1942 ble han snauklipt. Han ble malt over hele kroppen med et sviende rødt stoff mot lusebitt, før han fikk utlevert den stripete fangedrakten. Han ble satt til den utmattende skomarsjen på appellplassen. Der måtte han gå fire mil daglig på ulikt underlag for å teste militærstøvler. Senere fikk han arbeid ved et kjøretøydepot og etter hvert i en SS-kantine. Her risikerte han livet ved å lytte på norske nyheter fra London på en radio. Da han ble tatt på fersk gjerning, ble han reddet fra henging ved at norske tillitsmenn blant fangene klarte å få ham overført til en annen arbeidskommando i hemmelighet.
Budskap til fremtiden
Brevigs historie er en beretning om ungdommelig mot og evnen til å holde ut under ekstremt psykisk press, som skinnhenrettelser og konstant frykt for represalier. Hans erfaringer viser betydningen av samhold og den livsviktige hjelpen fanger ga hverandre for å overleve i et system designet for å bryte dem ned.
Hvorfor historien er relevant i dag
Lars Christian Brevigs opplevelser belyser hvordan den sivile motstanden i Norge startet i det små. Enkle symboler som bindersen utviklet seg til farefulle fluktforsøk og organisert arbeid. Hans skildringer av de umenneskelige forholdene i tyske fengsler og leirer fungerer som en påminnelse om prisen for frihet og konsekvensene av totalitære regimer.
Tidsvitnet og Hvite Busser
Brevig ble hentet ut av Sachsenhausen av de hvite bussene våren 1945. Reisen gikk via Neuengamme og Danmark til Sverige. Der han ble plassert i karantene i Moheda før han endelig kunne returnere til et fritt Norge i slutten av mai 1945.
Lær mer om historien til Lars Christian Brevig
Hele intervjuet med Karine Næss Frafjord