Magnhild Braathen
«Det kan ikke beskrives sånn som det var, det lar seg ikke gjøre.»
Hvem var Magnhild Braathen?
Magnhild Braathen bodde på en gård i Våler i Østfold under krigsutbruddet i 1940. Hun var en nitten år gammel jente som knapt hadde reist utenfor gården. Gestapo arresterte henne, faren og broren i 1942. Årsaken var at to menn på gården deres flyktet til Sverige. Magnhild satt først fengslet i Moss og Fredrikstad før hun havnet på Grini.
Erfaringene fra Ravensbrück
I oktober 1943 sendte nazistene henne til kvinneleiren Ravensbrück. Ferden gikk med fangeskipet Monte Rosa via Danmark og Kiel. Ved ankomst tok vokterne fra henne alle personlige eiendeler og klær. Hun fikk utdelt en stiv fangekjole, tresko og en underbukse. Magnhild hadde bare dette ene settet med klær i lang tid. Hvis hun vasket underbuksa, måtte den tørke over natten, noe den sjelden gjorde.
«Jeg kan ikke huske jeg skiftet klær. Vi hadde bare det ene settet med klær, og skulle det vaskes, så var vi avhengig av at det tørket over natten, og det gjorde det sjelden.»
Hverdagen i leiren bestod av tungt fysisk arbeid i isende kulde. Magnhild skuffet sand i store beholdere og trakk dem av gårde. Hun måtte også bruke den tunge veivalsen for å flate ut veiene i leiren. De kvinnelige SS-vaktene overvåket arbeidet strengt. Fangene kalte disse vaktene for «flaggermus» på grunn av de svarte capene deres. Vaktene var ikke nådige og slo ofte kvinnene.
Sulten var en konstant trussel for Magnhild. Hun fikk bare en bolle tynn suppe, en brødskalk og litt smør hver dag. I 1944 begynte det å komme matpakker fra Røde Kors. De norske kvinnene delte broderlig på den lille maten de fikk. Innholdet kunne være tørrmelk, sukker eller sardiner. Senere fikk Magnhild jobbe innendørs med å lage militærtøy for den tyske hæren. Fangevokterne der var mer menneskelige enn vaktene ute.
Fangenskapet bød på store belastninger for kvinnene. Magnhild mistet menstruasjonen umiddelbart på grunn av de ekstreme forholdene. Hun hadde ingen kontakt med familien hjemme i Norge og fikk ikke motta brev. Nazistene forsøkte også å lokke kvinner til bordellet i Sachsenhausen. Magnhild og de andre norske kvinnene nektet å delta i dette.
Budskap til fremtiden
Magnhilds historie viser verdien av samhold i ekstrem nød. Hun fortalte hvordan de norske kvinnene støttet hverandre gjennom hele fangenskapet. Hun ønsket at ungdommen skulle forstå hva krig virkelig innebærer. Hennes fortelling fungerer som et varsel om at vi aldri må glemme fortiden. Det er ikke mulig å sette ord på de grusomhetene hun så.
Hvorfor historien er relevant i dag
Historien belyser uskyldige siviles lidelser i totalitære systemer. Den viser hvordan kollektiv avstraffelse rammer hele familier. Magnhilds opplevelser minner oss om viktigheten av menneskeverd og frihet. Hennes skjebne viser kvinners særskilte sårbarhet i krig. Vi må verne om demokratiet for å hindre slike lidelser igjen.
Tidsvitnet og Hvite Busser
De hvite bussene reddet Magnhild i april 1945. Før avreise fikk hun bade og ta på seg en rød silkekjole. Hun glemte aldri den vennlige hilsenen fra det svenske personalet ved porten. Hun ankom et fritt Norge 26. mai 1945. Magnhild reiste senere tilbake til leiren med sin egen familie for å dokumentere historien. Hun bidro også i en dokumentarfilm for å formidle sannheten om Ravensbrück.
«Da var vi kommet til himmelrike. Det var så herlig så det kunne ikke beskrives!»
Lær mer om historien til Magnhild Braathen