Osmund Faremo
Artikkelen er basert på et intervju av Karine Næss Frafjord som ble gjennomført 13. juni 1997.
«Jeg ble stort sett skamslått og ødelagt til de grader.»
Hvem var Osmund Faremo?
Osmund Faremo. Av ©Stortingsarkivet/Scanpix.
Osmund Faremo kom til verden i 1921 og vokste opp på Sørlandet. Da den tyske krigsmaskinen angrep Norge 9. april 1940, kjempet han som ung soldat i forsvaret av Kristiansand. Etter den norske kapitulasjonen begynte han å jobbe i Jernbaneverket, en stilling han utnyttet aktivt i motstandskampen. Jernbanen kontrollerte egne telefon- og signallinjer som ga motstandsfolkene unike muligheter til å kommunisere i skjul.
Faremo ble en del av den store motstandsorganisasjonen til Major Arne Laudal, men arbeidet fikk en brutal slutt da han ble angitt og pågrepet. Gestapo fraktet ham til sitt beryktede hovedkvarter Arkivet i Kristiansand. Her gjennomgikk han forferdelige forhør der han ble bundet over en bukk og skamslått gjentatte ganger. En spesielt pinefull opplevelse var da nazistene tvang de to personene som hadde angitt ham til å se på torturen. Faremo valgte likevel å ikke bære bitterhet mot dem etter krigen, da han forstod det enorme presset de hadde vært under. Etter oppholdet på Arkivet havnet han en kort periode på Grini før ferden gikk videre mot Tyskland.
Erfaringene fra Natzweiler
I juni 1943 forlot Faremo Norge med fangeskipet Monte Rosa som en av 72 sørlendinger. Han ankom den fryktede leiren Natzweiler i Frankrike som NN-fange, utstyrt med fangenummer 4068. Her møtte han den kyniske beskjeden fra leirkommandant Josef Kramer:
«Det er bare en vei ut av denne leiren og den veien går gjennom krematoriepipene.»
Som NN-fange skulle Faremo forsvinne i «natt og tåke» gjennom sult og umenneskelig slavearbeid.
I det harde steinbruddet utførte han et blodslit 18 timer i døgnet under ekstreme værforhold. I løpet av den første måneden mistet han over 20 kilo. Redningen ble et unikt vennskap med fangekameraten Emil Frantz fra Luxembourg. Emil nøt visse fordeler som profesjonell bryter, og han delte sin ekstra mat med Osmund. Dette vennskapet ga Faremo styrken som krevdes for å overleve hverdagens råskap. Da Natzweiler ble evakuert høsten 1944, startet en lang transport gjennom leirene Dachau, Allach og Mauthausen, før han til slutt endte opp i utekommandoen Melk. Her kjempet han for livet frem til våren 1945, da ryktene om en redningsaksjon begynte å svirre.
Budskap til fremtiden
Osmund Faremos historie formidler et kraftfullt budskap om solidaritet og menneskelig verdighet. Han viste gjennom sitt liv at man kan bevare sin moralske integritet selv etter å ha blitt utsatt for grov urettferdighet. Hans erfaringer lærer oss betydningen av å aldri gi opp håpet, og verdien av å ha medmennesker som Emil Frantz som støtter en i mørket. Faremo mente at kunnskap om historien utgjør det viktigste verktøyet for å hindre at slike grusomheter skjer igjen. Han oppfordret nye generasjoner til å kjempe for rettferdighet og verne om de demokratiske verdiene.
Hvorfor historien er relevant i dag
Beretningen om Osmund dokumenterer konsekvensene av et regime som setter rettssikkerheten til side og degraderer motstandere til rettsløse tall. I en tid preget av nye konflikter og utfordringer for menneskerettighetene, fungerer hans skjebne som en nødvendig påminnelse om prisen for frihet. Hans engasjement for fanger i andre land, som Cuba, viser at kampen for menneskeverd er universell og tidløs. Faremos evne til å skille mellom et folk og et ideologisk system lærer oss viktigheten av å unngå blindt hat. Historien hans understreker at personlig mot og samhold kan overvinne selv den mest organiserte ondskap.
Tidsvitnet og Hvite Busser
Den 20. mars 1945 stoppet de hvite bussene endelig utenfor porten i Mauthausen for å hente Faremo og hans kamerater. Møtet med de svenske redningsmennene førte til at tårene flommet fritt hos de utmagrede fangene. Etter hjemkomsten i 1945 valgte Osmund å bruke sine erfaringer politisk. Han tjenestegjorde som stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet i 20 år og kjempet utrettelig for solidaritet og sosial rettferdighet.
Som tidsvitne viet han mye tid til å fortelle sin historie til ungdommen. Han skrev den kjente boken «Takk for livet, Emil» som en hyllest til kameraten som reddet ham. Da Stiftelsen Hvite Busser ble etablert, trådte han inn som stiftelsens beskytter og støttet arbeidet helt frem til sin død i 1999. For sin utrettelige innsats for fred og dokumentasjon mottok han Kongens fortjenstmedalje i gull i 1993. Osmund Faremos livsverk sikrer at vitnesbyrdene fra Natzweiler aldri forsvinner.
Lær mer om historien til Osmund Faremo
Intervju av Karine Næss Frafjord
Boken: «Takk for livet, Emil» av Osmund Faremo