Erling Berg Pedersen
«Det er bare en vei ut av denne leiren, og den veien går gjennom krematoriepipene.»
Hvem var Erling Berg Pedersen?
Erling Berg Pedersen fra Stavanger var 26 år gammel da krigen kom til Norge. Han var tilknyttet Røde Kors og hans første oppdrag under okkupasjonen var å hjelpe sårede etter invasjonen 9. april 1940. Etter hvert engasjerte han seg i motstandsarbeidet som redaktør for den illegale avisen Patrioten. Gruppen ble avslørt våren 1942 etter at en tilfeldig leser ble arrestert og presset til å snakke. Erling ble arrestert av Gestapo-mannen Hölcher, som innledet forhøret med å proklamere at hans egen intelligens satt i brutaliteten. Etter opphold i Stavanger fengsel og på Grini, ble han i september 1942 deportert til Tyskland som NN-fange.
«I andre leire står det ”Arbeit macht frei” over inngangsporten. Det gjelder ikke hos oss. Det er bare en vei ut av denne leiren og den veien går ”durch denn kabine” – gjennom krematoriepipene.»
Erfaringene fra Natzweiler, Dachau og Alach
Erling ble sendt til utryddelsesleiren Natzweiler i Alsace for å forsvinne i «natt og tåke». Han ble møtt av den beryktede kommandanten Josef Kramer, som han beskrev som en demon. Som NN-fange ble han satt til ekstremt hardt arbeid i «gartenanlager», hvor fangene måtte anlegge terrassehager i den bratte fjellskråningen ved å grave ut jord og bære tunge steiner fra et steinbrudd. Regimet var preget av offentlig juling, pisking og henrettelser. En spesielt grusom opplevelse var en julaften da fangene ble kalt inn fra steinbruddet tidligere enn vanlig. De håpet på ekstra mat, men ble i stedet tvunget til å overvære en hengning som nazistene omtalte som en «julepresang».
Forholdene i Natzweiler var preget av konstant frost og en dyp, gnagende hunger. Erling forklarte at kroppen etter hvert utviklet en forsvarsmekanisme som blokkerte de fryktelige inntrykkene for å overleve mentalt. Han beskrev seg selv som en ukuelig optimist, og mente at pessimister hadde små sjanser for å klare seg.
«Man er virkelig sulten når man ikke får nok mat over lang tid. Og alle kan fryse på hender og føtter, og kle på seg en stund etterpå. Men tenk deg at du ikke har noe å kle på deg. Du er gjennomvåt i tynne klær midt på vinteren. Jakken er stiv, det var forferdelig.»
Da de allierte nærmet seg Natzweiler i 1944, ble leiren evakuert og Erling sendt til Dachau, og senere underleiren Alach. Her hadde han flaks og fikk jobb som «materialbrûfer» ved BMW-fabrikken som produserte flymotorer. Det å jobbe innendørs med kontroll av motordeler berget trolig livet hans frem til han ble hentet av de hvite bussene i mars 1945.
Budskap til fremtiden
Erling Berg Pedersens fremste budskap til ungdommen var betydningen av kildekritikk og selvstendig tenkning. Han oppfordret kommende generasjoner til å være våkne overfor retorikk og vakre ord fra tvilsomme organisasjoner.
«Gå aldri inn i noen organisasjon som du ikke vet hva er, undersøk alltid hva det dreier seg om. Vær kritisk og nøktern og ikke hopp på hva som helst.»
Hvorfor historien er relevant i dag
Historien om Erling viser hvordan et menneske kan opprettholde sin verdighet og livsvilje gjennom ekstrem optimisme, selv i et system designet for å ta livet av en. Hans beretning om hvordan sivilbefolkningen i Neuengamme ble skjøvet til side for å gi plass til de skandinaviske fangene, belyser også de etiske dilemmaene og den enorme kompleksiteten i krigens sluttfase.
Tidsvitnet og Hvite Busser
Erling ble reddet ut av Dachau våren 1945 etter rykter om en hemmelig aksjon. Han beskrev møtet med den svenske offiseren og de hvite bussene som «fantastisk». Reisen hjem gikk via Neuengamme, Danmark og Sverige, før han endelig returnerte til Norge 27. mai 1945. Han brukte senere sine erfaringer til å lære ungdom om farene ved blind lojalitet og viktigheten av å være en bevisst samfunnsborger.
Erling Berg Pedersen døde i 2005.
Lær mer om historien til Erling Berg Pedersen
Hele intervjuet med Karine Næss Frafjord