Robert Eichinger
Artikkelen er basert på et intervju av Karine Næss Frafjord som ble gjennomført i 2001 på Arkivet i Kristiansand.
Hvem var Robert Eichinger?
Robert Eichinger ble født i Bærum i 1918 og vokste opp i Kristiansand. Han var utdannet ved Kystartilleriets befalsskole og tjenestegjorde som sersjant under krigsutbruddet 9. april 1940. Under invasjonen var han ansvarlig for en 21 centimeters kanon på Kristiansand festning, der han beordret varselskudd mot de inntrengende tyske krigsskipene. Etter at festningen måtte kapitulere, ble han dimittert og begynte å jobbe for politiet i Kristiansand, samtidig som han raskt ble involvert i motstandsarbeid.
Erfaringene fra Arkivet, Grini og tukthus i Tyskland
Eichinger ble en del av etterretningsorganisasjonen XU, hvor han registrerte tyske installasjoner for forsvarets overkommando i London. Han var også sentral i Milorg, der han trente en spesialgruppe i bruk av våpen og sprengstoff. Den 23. august 1942 ble han arrestert og ført til Gestapos hovedkvarter Arkivet, hvor han ble utsatt for grov tortur med stokker og gummibatonger mens radioen stod på full styrke for å døyve skrikene. Han nektet å snakke og ble sendt videre til Grini.
På Grini ble Eichinger stilt for en tysk domstol og dømt til døden sammen med ni andre motstandsmenn. Han ble plassert på den beryktede avdelingen Fallskjermen, men i siste liten ble dødsdommen omgjort av Josef Terboven til livsvarig tukthusstraff. I august 1943 ble han deportert til Tyskland som tukthusfange. Tilværelsen var preget av isolasjon og streng disiplin. Han bar en mørk fangedrakt med gule striper og fikk aldri lov til å gå ut i frisk luft. Han satt først i et fengsel i Syd-Sachsen før han i 1944 ble overført til tukthuset i Waldheim.
Redningen og hjemkomsten
Den 11. april 1945 ble Eichinger uventet hentet ut av cellen og møtt av en svensk representant fra de hvite bussene. Han ble fraktet gjennom et sønderbombet Tyskland til oppsamlingsleiren Neuengamme, og deretter videre til Danmark og Sverige. Da han kom til Sverige, måtte alle fangeklærne brennes av smittehensyn før han fikk nytt tøy og nødvendig pleie.
Eichinger returnerte til et fritt Norge i slutten av mai 1945. Ved ankomst til Kristiansand ble han mottatt med musikkorps og store folkemengder som feiret hans hjemkomst. Etter krigen fortsatte han sin militære karriere og tjenestegjorde blant annet som overadjutant for Kong Olav.
Hvorfor historien er relevant i dag
Historien om Robert Eichinger belyser den ekstreme risikoen norske motstandsfolk tok, og de ufattelige påkjenningene de ble utsatt for i både norske og tyske fengsler. Hans skjebne som dødsdømt fange som ble benådet, viser de tilfeldighetene som ofte avgjorde liv og død under okkupasjonen. Hans livslange tjeneste for Norge etter krigen står som et vitnesbyrd om en ubøyelig lojalitet til fedrelandet og demokratiske verdier.
Robert Eichinger døde 12. oktober 2008.
Lær mer om historien til Robert Eichinger
Hele intervjuet med Karine Næss Frafjord