Får ungdom færre fordommer av en klassetur til Auschwitz?

Homohets, antisemittisme, muslimfiendtlighet og radikalisering fyller nyhetsbildet, og hvert år reiser flere tusen ungdommer til steder som Auschwitz, Utøya og Sachsenhausen for å motarbeide nettopp slike holdninger. 

(Denne teksten er vår kronikk i Aftenposten 2.7.2025.)

Siden 2019 har elever på skoletur til minnesteder fra andre verdenskrig fått tilskudd fra Utdanningsdirektoratet gjennom Handlingsplan mot antisemittisme. Ordningen skal bidra til at flere elever kan delta på turer med læringsutbytte knyttet til antisemittisme, hat og fordommer, fremmedgjøring og gruppetenkning, menneskerettigheter, menneskeverd og demokrati.

Ordningen har nå vært igjennom en grundig evaluering. Vi i Hvite Busser setter stor pris på at vi har blitt involvert og hørt, og oppfordrer til at anbefalingene i rapporten blir omdannet til konkrete tiltak.

Fører tilskuddsordningen til at flere reiser på tur?

Siden innføringen av ordningen i 2019 har det kun vært en svak vekst i antall mottakere. Vi må imidlertid huske at denne perioden har vært preget av pandemi, frykt for virkninger av krigen i Ukraina, og svekket økonomi i kommuner og husholdninger. Rapporten viser at det økonomiske tilskuddet ofte er avgjørende for at skoleturen i det hele tatt blir gjennomført, og at ordningen gir viktig legitimitet til skoleturene. Slik sett kan det antas at tilskuddsordningen har bidratt til at nedgangen ikke har vært større.

Samtidig viser rapporten at det er flere trekk ved ordningen som reduserer ønsket effekt. Mange grupper får utbetalt tilskuddet først etter at de har kommet hjem. Tilskuddet skal dekke inntil 1/3 av kostnadene, men ved nesten halvparten av turene dekker tilskuddet under 10 % ifølge rapporten. Et større tilskuddsbeløp og en mer hensiktsmessig søknadsprosess vil øke ordningens effekt.

Reisenes læringsutbytte

Evalueringen fant vesentlige svakheter ved tilskuddsordningen. Tilskuddet blir kun utbetalt på bakgrunn av antall reisende og hvor elevene reiser, fremfor å sikre at de som reiser faktisk lærer noe. Rapporten hevder det ikke er automatikk i at det å delta på en skoletur fører til økt kunnskap om antisemittisme, menneskerettigheter, menneskeverd og demokrati – en påstand vi i Hvite Busser støtter. Vi erfarer at turer fra billigere konkurrenter også mottar tilskudd, selv om de mangler læringsopplegg og formidlere som knytter elevenes opplevelser til dagens samfunn og skolens læringsmål. I henhold til evalueringen, bør ordningens krav til «omfattende pedagogisk tilbud» vektlegges sterkere.

Også vi ser store fordeler med skolestyrte turer fremfor foreldrestyrte. Hvite Busser legger mye ære i å gi alle reisende et godt pedagogisk opplegg, men ser at læringsutbyttet blir større når lærerne er koblet på, og kan trekke reisen inn i klasserommet. Rapporten viser også en betydelig større deltakelse per klasse når skoleeier, og ikke foreldre, står som arrangør.

Tilskuddsordningen gjelder kun steder knyttet til andre verdenskrig, noe som i henhold til rapporten virker mot ordningens hensikt. Hvite Busser kan forsikre at læringsopplegg ved for eksempel Utøya, DDR-fengselet i Berlin og Srebrenica i Bosnia er meget godt egnet til å øke ungdoms forståelse av demokrati, menneskeverd og menneskerettigheter.

Gratisprinsippet

Vi i Hvite Busser beundrer det sterke engasjementet og det uendelige antall dugnadstimer foreldre og elever legger ned for å reise til tidligere konsentrasjonsleirer. Samtidig finner vi det uheldig at gjennomføringen av skoleturer nærmest fullstendig avhenger av dugnadsvilje og tolkning av gratisprinsippet.

Evalueringen viser en tydelig målkonflikt mellom gratisprinsippet og tilskuddsordningen. Slik Hvite Busser ser det, er det to veier til en løsning: Statlige tilskudd til skoleturer må økes nok til å faktisk fullfinansiere turene, eller så må regelverket for gratisprinsippet mykes opp og tydeliggjøres. Foreldre må kunne bidra til skoleturer gjennom dugnad og/eller egenandel uten at skolen skal frykte represalier fra statsforvalteren.

Holdningsendring på samfunnsnivå

Hvite Busser kan svare et rungende «ja» på at skoleturer (med et betydelig pedagogisk innhold) kan motvirke antisemittisme, rasisme og andre samfunnsfiendtlige holdninger. Ekstremismekommisjonens rapport fra 2024 støtter også opp om holdningsskapende skoleturer som virkemiddel mot ekstremisme, og flere politiske partier har nylig vedtatt programfestede mål om å «styrke arbeidet med demokratisk medborgerskap, demokrati og menneskerettigheter, særlig knyttet til demokratiopplæring i skolen», og å «legge til rette for at alle ungdomsskoleelever skal få tilbud om besøk til steder som bidrar til opplæring i demokrati, fredsarbeid og menneskerettigheter».

Forbedring av tilskuddsordningen i tråd med evalueringens anbefalinger vil sikre at langt flere ungdommer kan reise på holdningsskapende og sosiale skoleturer, og at reisene får en sterkere faglig forankring. Slik kan gode holdninger og fellesskap bygges hos den enkelte, i hele klassen og på samfunnsnivå.

Evalueringsrapporten fra Deloitte finner du her på Utanningsdirektoratetets nettside