Alf Monrad Knudsen

Skrevet av:

Publisert: 22. april 2026

Del denne artikkelen →

Artikkelen er basert på et intervju av Karine Næss Frafjord som ble gjort på slutten av 1990-tallet.

«Vi skulle hjem igjen, vi sto på hele tiden slik at vi ikke skulle forgå i møkka der nede. Det håpet ga vi aldri opp!»

Hvem var Alf Monrad Knudsen?

Alf Monrad Knudsen. Bilde fra fangekort, Riksarkivet.

Alf Monrad Knudsen ønsket å kjempe for et fritt Norge da andre verdenskrig rammet landet. Sammen med to kamerater la han derfor ut på en farefull flukt mot svenskegrensen tidlig i krigsårene. Planen deres gikk ut på å ta seg videre til England for å slutte seg til motstandskampen derfra. Dessverre pågrep okkupasjonsmakten de tre vennene på grensen, og denne hendelsen markerte starten på tre år i tysk fangenskap. Alf havnet først i fengselet i Møllergata 19, før nazistene sendte ham videre til fangeleiren Grini utenfor Oslo.

Erfaringene fra Sachsenhausen, Majdanek og Auschwitz

Reisen fortsatte snart ut av Norge, og Alf ankom konsentrasjonsleiren Sachsenhausen i Tyskland. Deretter gikk ferden videre til utryddelsesleiren Majdanek i det okkuperte Polen. Da de allierte styrkene nærmet seg sommeren 1944, evakuerte tyskerne leiren og tvang fangene ut på en brutal dødsmarsj mot Auschwitz. Alf skiller seg ut i norsk krigshistorie som en av de ytterst få politiske fangene fra Norge som faktisk endte opp i tilintetgjørelsesleiren Auschwitz.

I de fryktelige omgivelsene i Auschwitz kjempet han for livet hver eneste dag under ekstreme forhold. Senere sendte nazistene ham videre til Buchenwald, hvor han opplevde krigens siste og kaotiske måneder. Alf forklarer i ettertid at det unike samholdet blant de norske fangene reddet livet hans. De norske fangene støttet hverandre aktivt og nektet å gi opp troen på at de en dag skulle se hjemlandet igjen.

«Vi skulle hjem igjen, vi stod på hele tiden slik at vi ikke skulle forgå i møkka der nede.»

De hvite bussene hentet ham til slutt ut av Buchenwald våren 1945. Reisen gikk via Neuengamme før han endelig krysset grensen til et fritt og fredelig Norge. Alf bar imidlertid med seg dype sår i sjelen, og det tok over 30 år før han klarte å snakke åpent om de grufulle opplevelsene fra dødsleirene. Selv ikke kona Signe visste i begynnelsen hva ektemannen egentlig hadde gjennomgått under de tre årene i tysk fangenskap.

Budskap til fremtiden

Tekst Alf Knudsen legger stor vekt på at man aldri må gi opp håpet, uansett hvor mørkt livet ser ut. Han mener at samhold og gjensidig støtte mellom mennesker utgjør det viktigste vernet mot ondskap. Hans historie lærer oss at viljen til å leve og drømmen om frihet kan bære et menneske gjennom de mest umenneskelige situasjoner.

Hvorfor historien er relevant i dag

Beretningen hans forblir viktig fordi den dokumenterer skjebnen til de få nordmennene som opplevde Auschwitz på nært hold. Den minner oss også om de langsiktige psykiske konsekvensene av krig og hvordan traumer preger et menneske i tiår etterpå. Alfs historie viser oss verdien av frihet og betydningen av å stå sammen mot alle former for undertrykkelse.

Tidsvitnet og Hvite Busser

Etter mange tiår med taushet valgte Alf til slutt å dele sin historie, og han har siden reist over 100 ganger som tidsvitne for skoleungdom. Han deltok på sin første tur i 1995 i forbindelse med 50-årsmarkeringen for frigjøringen av Auschwitz. Kona Signe har vært hans trofaste støtte og reisefølge på de fleste av disse turene for å sikre at historien lever videre. Alf mottok Kongens fortjenstmedalje i 2014 for sitt utrettelige engasjement for nye generasjoner. Han etterlater seg et sterkt vitnesbyrd gjennom boken FANGET, som skildrer hans tre år i Hitlers dødsleire.