Stig Vanberg
Hvem var Stig Vanberg?
Stig Vanberg var en aktiv motstandsmann som kjempet med ordet som våpen. Han var en del av gruppen bak den illegale avisen «Alt for Norge». Avisen spredte nyheter fra London og bygde opp motstandsviljen i befolkningen. Den 4. desember 1941 ble han arrestert og sendt til Møllergata 19, før ferden gikk videre til Grini og de fryktede leirene i Tyskland. Etter krigen ble Stig en profilert presse- og bildeleder, blant annet i NTB. Stig Vanberg døde 13. juni 2008.
“For en drøm kan ikke drepes om så livet trampas ned.”
Erfaringene fra Sachsenhausen
I Sachsenhausen opplevde Stig at menneskeverdet ble systematisk utslettet; fangene ble fratatt identitet, navn og hår, og redusert til navnløse nummer. Han ble vitne til offentlige henrettelser og kjente den emne lukten fra krematoriepipene som en konstant påminnelse om døden. Stig overlevde alvorlige sykdommer som tyfus, difteri og dysenteri i den beryktede sykestua «R5». Der dødsfallene var så mange at fangenummere ble skrevet direkte på huden med fettstift for identifikasjon. Midt i denne brutale verdenen fant han og medfangene trøst i poesi og dikt, som fungerte som «tolker» for deres lengsel etter hjemmet og håp om en lysere fremtid.
Budskap til fremtiden
Stig advarte sterkt mot at historien kunne gjenta seg hvis vi ikke er på vakt. Hans viktigste budskap til ungdommen var å være årvåken overfor nazistiske tendenser i samtiden. Han påpekte at nazismen starter i det små, og at disse små tegnene kan utgjøre en stor fare hvis de får vokse. Ved å fortelle om de systematiske raseteoriene og menneskeforakten, ønsket han å lære nye generasjoner betydningen av menneskeverd og personlig frihet.
Hvorfor historien er relevant i dag
Historien om Stig Vanberg viser betydningen av en uavhengig presse som motvekt til propaganda og løgn. Hans innsats med illegale aviser minner oss om at kunnskap og sann informasjon er avgjørende verktøy for å bevare demokratiet. I en tid der falske nyheter og polarisering øker, står hans kamp for sannheten som et tidløst eksempel. Stigs evne til å bruke kultur og poesi for å beholde sin integritet under ekstreme forhold viser også menneskesinnets utrolige motstandskraft.
Tidsvitnet og Hvite Busser
Som pensjonert billedredaktør viet Stig mye av sin tid til Stiftelsen Hvite busser, der han reiste som tidsvitne til leirer som Auschwitz, Sachsenhausen og Ravensbrück. I sin formidling anså han dikt skrevet i fangeleirene som svært viktige for å nå frem til ungdommen. Han beskrev diktene som «våre tolker» fordi de satte ord på fangenes innerste tanker om hjemmet, familien og venner. Stig mente at poesien ofte ga et mer presist uttrykk for det de følte og tenkte enn vanlige beskrivelser kunne klare.
Han uttrykte ofte en dyp beundring for at enkelte fanger hadde overskudd til å skape kunst i en så brutal verden. Han poengterte at alle diktene bar på en sterk tro på en lysere fremtid for kommende generasjoner. Ved å bruke tekster fra medfanger som Arnulf Øverland og Olav Dalgard, ga han fangesamfunnet en stemme som formidlet både lidelse og uknuselig håp. Hans mål var at disse tekstene skulle bidra til å vekke påpasselighet hos dagens ungdom overfor nazistiske tendenser i vår egen tid. For sin utrettelige innsats med å føre disse historiene videre, ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull i 2004.
Lær mer om historien til Stig Vanberg
Artikkel i NRK: Poesi i konsentrasjonsleiren