Theodor Vetnes
10Hvem var Theodor Vetnes?
Theodor Vetnes vokste opp i Mandal og var en lidenskapelig og dyktig skytter. Denne interessen førte ham inn i motstandsorganisasjonen Milorg under andre verdenskrig. Han var tilknyttet Major Laudals gruppe og stod i beredskap for våpenslipp til motstandskampen. Theodor ble arrestert hjemme på gården i 1942, sannsynligvis etter at navnet hans dukket opp på en hemmelig liste hos en kurer. Han ble avhørt på det beryktede Gestapo-hovedkvarteret Arkivet før ferden gikk videre til Grini og deretter Sachsenhausen.
Erfaringene fra Sachsenhausen
Møtet med Sachsenhausen var brutalt, og Theodor beskrev ankomsten som å bli behandlet som et dyr. Han ble raskt satt til den fryktede «skomarsjen» på appellplassen. Der måtte han gå 12–13 timer hver dag i åttetall på ulikt underlag, som asfalt, stein og vann, for å teste militærstøvler for nazistene. Skoene passet sjelden, og mange fanger døde av utmattelse under denne marsjen. Senere utførte han hardt tvangsarbeid i en kommando utenfor leiren, der han gravde grøfter for kloakkrør fra tidlig morgen til sen kveld. Maten var minimal og bestod ofte bare av kålsuppe og en brødskalk, helt til de livsviktige pakkene fra Røde Kors begynte å komme i 1943.
Budskap til fremtiden
Theodor berømmet ungdommene som besøker leirene for å lære. Han kjempet for å bevare minnet om det som skjedde. Nye generasjoner kan ikke fullt ut forstå leirenes atmosfære. Likevel er kunnskap nødvendig for å hindre at historien gjentar seg. Theodor bar minnene direkte på kroppen og glemte aldri redslene. Historien hans fungerer som en evig advarsel til fremtiden. Han lærte oss at vi må kjempe for friheten. Prisen for å miste den er umenneskelig høy.
«Dessverre glemmer folk fort. De eneste som husker, er oss som har minnene direkte på kroppen, vi glemmer aldri. De minnene vil aldri forsvinne.»
Hvorfor historien er relevant i dag
Historien om Theodor Vetnes er relevant fordi den viser hvordan et vanlig ungt liv brått kan bli knust av et totalitært regime. Hans skildringer av nedverdigelsen i konsentrasjonsleiren minner oss om menneskeverdets sårbarhet. Selv om Theodor overlevde, bar han med seg fysiske plager og sykdommer resten av livet som følge av oppholdet. Hans fortelling understreker at fred og frihet aldri er en selvfølge, men noe hver generasjon må lære å verdsette.
Tidsvitnet og Hvite Busser
Våren 1945 ble Theodor reddet ut av de hvite bussene og fraktet til oppsamlingsleiren Neuengamme. Etter et opphold i karantene i Sverige kunne han endelig vende hjem til Norge i slutten av mai 1945. Theodor viet senere mye tid til å fungere som tidsvitne for ungdom. Han mente det var en plikt å fortelle, slik at historien aldri forsvinner.
Lær mer om historien til Theodor Vetnes