Minneord om Bernt H. Lund
Bernt virket som tidsvitne for både Hvite Busser og Aktive Fredsreiser fra 1999 og helt frem til 2018. Den siste turen Bernt hadde ble også Hvite Bussers aller siste tur med et tidsvitne. Ungdommene fra Tveten skole i Porsgrunn fikk en ny helt den dagen. Gruppens tillitsvalgte, Thea, skrev dagbok og oppsummerte dagen i Sachsenhausen med overskriften «Glem James Bond. Gi oss Bernt».
Bernt Lund som tidsvitne sammen med Tveten skole i Sachsenhausen. Foto: Bjørn Harry Schønhaug.
Som ung deltok Bernt i illegalt motstandsarbeid. Han og hans gode venn Eskild Jensen ble tatt mens de delte ut illegale aviser i Oslo. Selv beskrev Bernt arbeidet de gjorde som «veldig naivt», noe som bidro til at de begge ble tatt av nazistene og sendt til Grini fangeleir. Etter en stund der ble han sendt til Sachsenhausen fangeleir rett nord for Berlin. Oppholdet her skulle prege ham resten av livet.
Bernt Henrik Lund var sterkt verdibevisst. Dette takket han sine to foreldre, Sigrid Helliesen Lund og Diderich H. Lund for. Hans mor var før krigen aktiv i Nansenhjelpen og bidro blant annet til å hente 37 jødiske barn fra Tsjekkia til Norge. Av disse forble 14 barn igjen i Norge, etter ønske fra deres foreldre. Siggen, som hun ble kalt, bidro sterkt til at barna kunne flykte over til Sverige da nazistene arresterte jøder i hele Norge.
Bernt unnlot aldri å formidle hvordan hans to samfunnsengasjerte foreldre preget ham og gjorde ham til den verdimessige mannen han senere skulle bli. Dette gjorde også at han formidlet opplevelsene ved fangeoppholdet på en måte som gjorde ham kontroversiell. Han bar alltid på en dårlig samvittighet for at han som norsk fikk privilegier som fanger fra andre nasjoner ikke fikk. Selv om historiene er mange over hvordan de norske fangene delte om seg av mat fra Røde Kors pakkene, var Bernt alltid tydelig på hvordan norske fangers privilegerte stilling plaget ham.
Under fangeoppholdet fikk Bernt mange tyske venner som han beholdt hele livet. Fordi svært mange tyske opposisjonelle satt som fanger i Sachsenhausen, var Bernt alltid svært opptatt av å skille mellom nazister og tyskere.
Gjennom et langt og aktivt yrkesliv hadde Bernt H. Lund mange og viktige samfunnsoppdrag, blant annet som rektor ved Norges første sosialhøyskole, som sykehusråd og senere som finansrådmann i Oslo. Han avsluttet sin aktive yrkeskarriere som ambassadør og NORADS stedlige representant i Namibia.
I mange år var Bernt aktiv i Fangeforeningen i Norge, og var sentral i utarbeidelsen av «Fangenes Testamente». Han var også aktiv i I den nternasjonale Sachsenhausen Komiteen, som samler fangeforeninger fra flere nasjoner. De siste årene var han den siste fangen som innehadde vervet som president for foreningen.
I mange år var Bernt styremedlem i Stiftelsen Hvite Busser. Et verv han brukte aktivt fordi han så den helt spesielle verdien av å la ungdom komme nær historien.
Æresbevisningene han har mottatt er mange, blant annet Kommandør av Order of the British Empire, Kommandør av Dannebrog, Kommandør av Finlands løves orden og Storridder av Den islandske falkeorden. Han har også Oslos høyeste utmerkelse St. Hallvard-medaljen.
Bernt etterlater seg tydelige spor. De titusenvis av ungdommer som har fått oppleve hans ekte og helt spesielle formidlingsevne har fått med seg noe de alltid vil huske. Antagelig også noe som har formet deres verdier for resten av livet.
For oss i Hvite Busser er det en blanding av dyp sorg og en uendelig stor takknemlighet for alt det fine Bernt ga oss og alle de som fikk reise med ham.
Les mer om Bernt Lunds historie
Hør Bernt fortelle sin historie i Hvite Bussers podkast «Stemmer fra Sachsenhausen».