Frigjørings- og veterandagen 8 mai 2021

8. mai er frigjørings- og veterandagen i Norge. Frigjøringsdagen markerer den 8 mai 1945, hvor Norge etter mer enn fem lange år igjen var fritt etter å ha vært under nazistenes styre i fem lange år. Gleden var enorm. Butikker ble «stengt på grunn av glede». Folk fikk endelig lov til å vifte med det norske flagget igjen. Lettelsen over endelig å være fri er nesten vanskelig å fatte i dag.
Skrevet av:
Frank Sandbye-Ruud
Publisert: 7. mai 2021

Noen fakta kan beskrive hvor mye fem år med okkupasjon hadde kostet det norske folk:

10 262 nordmenn mistet livet (tall SSB), titusenvis andre ble utsatt for tortur, sendt i nazistenes fange- eller konsentrasjonsleire, eller mistet sine rettigheter. Mange overlevende kom senere til å slite med senvirkninger som de bar med seg hele livet. Det var svært få familier som ikke ble direkte påvirket av krigen. Verst var det for det lille jødiske miljøet i Norge hvor 250 norske jødiske familiene ble utslettet for alltid i Bunker 2, det lille huset i Auchwitz ll – Birkenau.

Stor spenning

Nazistenes kapitulasjon kom ikke uten frykt. Nærmere 400 000 tyske soldater stod fortsatt i Norge, og det var stor usikkerhet om disse styrkene ville legge ned våpnene. Norske motstandsfolk og befolkningen forberedte seg på det verste. De største krigsforbryterne blant gestapister og SS hadde allerede stukket av, eller skjulte seg i regulære avdelinger. Dette var på direkte ordre fra Reichsführer SS, Heinrich Himmler.

Fangene slippes fri

Heldigvis valgte de tyske styrkene å legge ned våpnene, og den 8 mai ble de fleste fangene, som satt i nazistenes fangeleirer,  frigjort. Fangene i Espeland Fangeleir utenfor Bergen fikk ikke smake friheten før dagen etter. Da kunne fangene, inkludert de som satt på den beryktede “lenken”, med dødsdom hengende over seg, jublende og med sang og flagg, forlate leiren på formiddagen den 9 mai. Senere samme dag kom lastebillass med landssvikere som var arrestert i bergensområdet, og leiren skulle nå snart bli Espeland Tvangsarbeidsleir for landssvikdømte. Fra 1948 til 1952 ble den Norges eneste leir for tyske krigsforbrytere.

Oppgjøret etter krigen

Oppgjøret etter krigen i Norge var et av de største i verden sammenlignet med befolkningsantallet. Over 90 000 ble stilt for retten, og 46 000 ble straffet. Det ble avsagt 30 dødsdommer, hvorav 25 ble fullbyrdet. Mange fikk milde straffer, passivt medlemskap i Nasjonal samling var nok. Dette har vært gjenstand for diskusjoner som fortsatt pågår, og har i dag blusset opp grunnet serien til NRK, “Frontkjempere”. 3 600 nordmenn valgte å gå i tjeneste for nazistene og kjempe på Østfronten.

Det er fortsatt svært sterke følelser rundt dette. De som opplevde krigen er nå nesten alle borte, men deres etterkommere bærer videre arven fra sine slektningers opplevelser, mange med traumer etter det deres slektninger gjennomgikk.

I dette etteroppgjøret ble veteranene fra kampene i Nord-Norge, krigsseilerne, norske overlevende jøder og jenter som hadde “gått med tyskere” glemt. Det vil si, tyskertøsene ble ikke glemt, de ble svært dårlig behandlet etter krigen, og mange av barna deres vokste opp i Norge med merkelappen tyskerunge hengende over seg. Det norske samfunnet har “gjort opp” med jødene, men de andre kategoriene har vi ikke gitt den oppreisningen eller honnøren de fortjener. Først i 2013 kom regjeringen med en beklagelse til krigsseilerne for behandlingen de hadde fått fra den norske stat.

Mange nordmenn har deltatt i krig

Etter den andre verdenskrig har Norge sendt ut mer enn 100 000 norske kvinner og menn som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner i over 40 land, i fire verdensdeler – i nesten hundre forskjellige operasjoner. Operasjoner som strekker seg fra Tysklandsbrigaen i 1947, til dagens oppdrag i Irak. 96 norske militære har blitt drept i tjenesten, eller omkommet i ulykker på oppdrag for landet. I disse dager avdukes et monument på Akershus Festning som skal minnes våre falne.

Veteraner hedres

Mange har opplevd å være med eller vitne til harde kamper, opplevd stor lidelse blant sivilbefolkningen, og sett ting som aldri vil bli borte. Det er en del veteraner som har fått varige fysiske og psykiske skader. Norge var frem til 2009, ikke flinke til å ta vare på sine veteraner. Dette har endret seg betraktelig, og i dag har man en mye bedre situasjon. I 2010 besluttet regjeringen å gjøre den 8 mai til Frigjørings- og Veterandagen. Dette for å markere friheten fra 1945, og samtidig hedre de som har gjort tjeneste for Norge frem til i dag, og videre fremover.

Undertegnede har selv vært i flere krigsområder og opplevd etnisk rensning på Balkan på nært hold, sivile som rammes og drepes, og vært vitne til alvorlige kamphandlinger. Jeg ble fysisk skadet i Afghanistan i 2005, og fikk i tilegg en diagnose på kompleks PTSD i 2012. Min PTSD kommer fra å ha vært i farlige områder over lang tid.

Jeg har fått veldig god hjelp, og lever i dag godt med skadene mine. I 2016 startet jeg å jobbe for Hvite Busser i Porsgrunn. I dag er jeg reiseleder og guide, og et moderne tidsvitne fra mine opplevelser i utenlandstjeneste for Norge.

Hvite Busser aksjonen reddet tusener

Hvite Busser henter navnet og arven sin fra redningsaksjonene som svenske og danske Røde Kors gjennomførte i sluttfasen av den andre verdenskrig. Aksjoner som ikke bare skulle redde livet til over 15 000 norske og danske fanger fra nazistenes konsentrasjonleire, men tusenvis av franske, polske og belgiske fanger i tillegg. Jødiske fanger ble også reddet unna med disse aksjonene. Unntaket var de norske jødene i konsentrasjonsleiren Buchenwald. SS-leirledelsen nektet jøder å bli hentet ut sammen med de norske studentene som ble evakuert med tog. De ble strøket av listene. Samuel Steinmann, Julius Paltiel og brødrene Hirsch ble skjult av de andre fangene, og reddet seg derfor unna henrettelsene SS gjorde utførte mot de gjenværende jødene i leiren. De kom seg hjem på egen hånd, og ankom Oslo den 30 mai 1945, til et frigjort Norge.

Vi må aldri glemme

I dag er det svært få som husker den 8 mai 1945. Mange har et «lunkent» forhold til at det demokratiet vi i dag nyter godt av, ikke har kommet  av seg selv. Demokratiet måtte gjenerobres med makt, og det kunne bare skje gjennom de tusenvis som reiste seg og sa nei til den nazistiske okkupasjonen. Noen aktivt gjennom kamp og illegalt arbeide, andre passivt gjennom fredelig motstand. Felles for alle var at de risikerte livet ved å motsette seg okkupasjonen.

Retterstedet på Akershus Festning, hvor 42 norske menn ble henrettet vinteren 1945 bærer et minnesmerke med inskripsjonen “De kjempet de falt, de gav oss alt”. Dette i en tid hvor alle visste at krigen var tapt for nazistene. De henrettede var gisler og motstandsmenn som ble skutt som gjengjeldelse for likvideringen av sjefen for det norske Statspolitiet, Karl Marthinsen den 8 februar i Oslo. Alle henrettelser ble utført ved skyting, mange av de som skjøt var tjenestemenn fra Statspolitiet.

Viktigere enn noen gang

Hvite Busser’s motto: “Reis Bakover – Tenk fremover” blir bare viktigere og viktigere. Hvite Busser bærer arven fra redningsaksjonene i 1945, men enda viktigere, vi sitter på unikt filmmateriale fra tidsvitnene som overlevde fangeleirene i Norge og konsentrasjonsleirene i Tyskland og Polen. De har vært tidsvitner på våre skoleturer, og delt sine opplevelser på film, slik at de, selv om de fleste nå er borte, kan fortsette å formidle sine sterke historier.

I jødisk tradisjon sier man: “Et menneske dør to ganger. Den første gangen er når hjertet slutter å banke. Den andre gangen er når navnet til den døde sies, leses eller tenkes på for siste gang. Først da er vedkommende virkelig borte, strøket ut av livet på jorden”. En av Hvite Busser’s fremste oppgaver er å sørge for at navnene til de som ble borte, både under og etter krigen når de gikk ut av tiden, ikke blir glemt. Vi sier at vi bærer fangenes testamente, noe vi bærer med oss i ærbødighet og stolthet.

Norge et godt demokrati

Norge er i dag et velfungerende demokrati. Den såkalte demokrati-indeksen som The Economist Intelligence Unit har publisert siden 2006, viste at kun 8,4% av verdens befolkning lever i et helt demokratisk land. I tall betyr dette 23 land. 52 land er mangelfulle demokratier, 35 såkalte hybrid-regimer, og 57 autoritære regimer.

Pandemien begrenser friheten

Vi er fortsatt sterkt preget av den pågående pandemien. For første gang siden den andre verdenskrig føler den norske befolkningen på den ufriheten som eksisterer når livene våre styres av krefter utenfor vår kontroll. Få trodde at tilnærmet unntakstilstander i Norge skulle komme som en konsekvens av et virus. En usynlig fiende, men som allikevel truer oss på selve eksistensen. I Norge er vi så heldige at vi kan bli vaksinert, og i løpet av 2021 vil friheten vår komme tilbake. Da er det på tide å rette blikket utover. I  India ser vi starten på det som ser ut til å bli en menneskelig katastrofe verden ikke har sett maken til siden Spanskesyken herjet mellom 1918-1920. Vi har en moralsk plikt til å hjelpe de som ligger nede. Står ikke verden samlet i bekjempelsen av dette, så vil vi måtte leve med kampen i årevis fremover.

Når vi kommer ut av denne tiden vi nå står inne i, så er det å håpe at vi får mye av den samme følelsen man fikk den 8 mai 1945. Fienden er beseiret, og nå er det på tide å bidra til å gjenoppbygge livene våre, og verden slik at det blir et bedre sted for alle.

En dag for å minnes

I dag er det Frigjørings- og Veterandagen i Norge. Vi minnes de som har gitt alt, vi minnes de som kjempet for vårt demokrati, og vi hedrer de som på vegne av det norske Storting har reist ut, eller tjenestegjør i dag med flagget på brystet ute og hjemme. Man kan være uenige i bakgrunnen for et oppdrag, eller politikken bak det. Men våre soldater gjør bare den jobben vi som land har bedt de om å gjøre, og skal æres for at de på denne måten beskytter vårt demokrati og land.

Gratulerer med Frigjøringsdagen og demokratiet Norge! Gratulerer med Veterandagen kjære veteran! Heis flagget idag, vi feirer ikke politikken, vi feirer friheten, demokratiet og de som beskytter dette.