Arne Brattli
Hvem var Arne Brattli?
Arne Brattli. Bilde fra fangekort, Riksarkivet.
Arne Brattli vokste opp på Notodden. Han jobbet som bygningssnekker sammen med faren og broren sin. Da krigen kom, ble han med i motstandskampen i Telemark. Han og broren Johannes brukte en ulovlig radio på arbeidsplassen. De distribuerte nyheter fra London gjennom illegale aviser. Gestapo arresterte begge brødrene 24. mars 1943. Etter opphold på Møllergata 19 og Grini sendte nazistene dem til Tyskland.
Erfaringene fra Majdanek og Auschwitz
Nazistene deporterte Arne til utryddelsesleiren Majdanek i Polen. Forholdene der var grusomme og preget av ekstrem vold. Den 3. november 1943 skjøt vaktene over 18 000 fanger i løpet av ett døgn. Arne og broren Johannes måtte bære de frosne likene ut av brakkene. De la de døde kroppene i store hauger før de ble kjørt til krematoriet. Fangene bodde i kalde trebrakker og lå tett i køyer i tre høyder. Arne så en gang en SS-mann drepe et lite barn ved å slå det mot en vegg.
“En dag så jeg en rasende SS-mann ta opp et lite barn. For å få utløp for raseriet sitt slo han barnet mot veggen. Det ble drept. Det er det verste jeg opplevde”
Sommeren 1944 evakuerte tyskerne Majdanek på grunn av de alliertes fremrykk. Arne måtte gå i dødsmarsj mot Auschwitz. Han ankom Birkenau om natten og ble stilt opp til seleksjon. Der avgjorde SS-menn hvem som skulle leve og hvem som skulle i gasskammeret. Arne så grupper av jøder forsvinne inn i store bygninger. Ingen av disse menneskene kom ut igjen. Han husket godt brølingen fra SS, gjøingen fra hunder og den konstante stanken fra krematorieovnene.
Tapet av broren Johannes ble Arnes tyngste bør. De to brødrene hadde et helt spesielt forhold og holdt sammen så lenge de kunne. Johannes ble syk og havnet på sykebrakka i oktober 1944. Arne forsøkte å komme inn for å snakke med ham, men vakter nektet ham adgang. Den 15. oktober så han Johannes komme ut av brakka sammen med andre fanger. Arne forsøkte å få kontakt, men vakter jaget ham vekk. Dette var det siste han så av broren sin.
Arne fikk aldri vite hva som skjedde med Johannes etter dette.
Budskap til fremtiden
Arne brukte de siste årene av livet sitt som tidsvitne for ungdom. Han hadde et klart budskap til alle han møtte. Han advarte sterkt mot nazistenes tanke om at enkelte mennesker er bedre enn andre. «Slik er det ikke!» understreket han. Arne bekymret seg også over hvordan filmer fremstiller krig som noe spennende. Han ville at de unge skulle vite sannheten. Krig fører aldri til noe annet enn bunnløs sorg og lidelser.
«Filmer som gjør krig spennende med helter… det er ikke sånn i virkeligheten. Krig er sorg og lidelse.»
Hvorfor historien er relevant i dag
Historien om Arne Brattli viser hvor viktig det er å kjempe for alle menneskers likeverd. Hans opplevelser minner oss om krigens sanne ansikt, langt unna spenningsfilmer og heltehistorier. Beretningen om de to brødrene i leiren viser også de dype personlige sårene krig etterlater seg. Vi må lære av historien for å hindre at slike grusomheter skjer igjen.
Tidsvitnet og Hvite Busser
Arne ble hentet av de hvite bussene i Mauthausen på vårparten 1945. Han vendte tilbake til konsentrasjonsleirene som tidsvitne for Hvite Busser i 1996. Møtet med leirene i fredstid var sterkt. Han merket seg stillheten i markene der han før bare hørte skrik og støy. Arne visste hva han snakket om, og hans vitnesbyrd hjalp mange unge til å forstå alvoret i historien.
Lær mer om historien til Arne Brattli
Hele intervjuet med Karine Næss Frafjord