Arne Schmidt Jensen
Artikkelen er basert på et intervju av Karine Næss Frafjord som ble gjennomført på slutten av 1990-tallet.
«De var rett og slett noen pøbler, verken mer eller mindre.»
Hvem var Arne Schmidt Jensen?
Arne Schmidt Jensen engasjerte seg tidlig i motstandsarbeidet som ung gutt under den tyske okkupasjonen. Han deltok aktivt i produksjonen av illegale aviser, der han både stensilerte opp tekstene og distribuerte dem videre til kontakter. Motstandskampen fikk imidlertid en brå slutt da noen angi ham til myndighetene. Statspolitiet pågrep Arne, og han minnes deres brutale fremferd med forakt:
«De var rett og slett noen pøbler, verken mer eller mindre».
Etter pågripelsen gjennomgikk han harde avhør hos Statspolitiet og senere hos tyskerne på Victoria Terrasse. Nazistene plasserte ham på enecelle på Akershus festning, der han tilbrakte to lange år i nesten total isolasjon. Selv om dagene føltes uendelige og lite skjedde, beholdt han fatningen frem til vokterne fraktet ham videre til Grini. Derfra sendte okkupasjonsmakten ham med fangeskipet Monte Rosa mot et uvisst mål i Tyskland.
Erfaringene fra Neuengamme og Lieberose
Da skipet la til kai i Tyskland, fraktet vokterne Arne først til et fengsel i Hamburg og deretter videre til konsentrasjonsleiren Neuengamme. Her møtte han den kyniske leirvirkeligheten for fullt. Da han spurte brakkesjefen om nødvendigheter som såpe og håndkle, fikk han det hånende spørsmålet i retur:
«Vet du egentlig hva en konsentrasjonsleir er?».
Arne måtte raskt erkjenne at han ikke hadde hatt noen forestilling om hvor brutalt livet i leiren faktisk var.
De neste to månedene jobbet han i en livsfarlig bombesøker-kommando i Neuengamme før nazistene stuvet ham inn i en jernbanevogn på størrelse med en telefonkiosk for videre transport. Ved ankomst til utekommandoen Lieberose møtte han porten med inskripsjonen «Arbeit macht frei». Vokterne snauklippet ham, barberte bort alt kroppshår og sprøytet ham med etsende lusevæske.
Arne utnyttet sine kunnskaper i tysk og maskinskriving til å sikre seg en jobb på et kontor. Dette reddet ham trolig fra det verste slitet, da Lieberose var beryktet for dårlig kost, tynne klær og hyppig juling. Han anslår at ti prosent av fangene døde hver eneste måned. Som nordmann hadde han likevel visse fordeler fordi nazistene regnet nordmenn som germanere.
«Det var helt klart en fordel å være nordmann (…) Det var litt av en æresbevisning!»
Budskap til fremtiden
Gjennom sine handlinger under den brutale dødsmarsjen i 1945 formidlet Arne et tydelig budskap om solidaritet og medmenneskelighet. Da 1200 fanger la ut på den sju døgn lange ferden mot Sachsenhausen i snø og regn, nektet Arne å gi opp sine kamerater. Han bygget om en kjelke med hjul og trakk utmattede medfanger etter seg, noe som sørget for at flere overlevde marsjen. Hans historie lærer oss at man selv i de mørkeste stunder bærer et ansvar for å hjelpe de som er svakere enn en selv.
Hvorfor historien er relevant i dag
Arne Schmidt Jensens opplevelser belyser hvordan et regime systematisk forsøker å bryte ned menneskers verdighet gjennom isolasjon og dehumanisering. Hans tid på enecelle og de nedverdigende prosedyrene i leirene viser viktigheten av å verne om rettssikkerhet og menneskerettigheter. Beretningen om hvordan nordmenn ble vurdert ut fra raseteorier minner oss på farene ved ideologier som rangerer mennesker etter etnisitet. Arnes evne til å bruke sin kompetanse til å overleve, samtidig som han hjalp andre, står som et forbilde for sivil motstandskraft.
Tidsvitnet og veien hjem
Våren 1945 reddet de hvite bussene endelig Arne ut av Sachsenhausen. Han opplevde redningsaksjonen som fantastisk, og minnes spesielt en episode der bussjåføren ga mat fra Røde Kors-pakkene til en liten tysk gutt som viste dem vei. «Gutten strålte!», erindret han om øyeblikket da barnet fikk mat det trolig ikke hadde sett under hele krigen.
Etter hjemkomsten til Norge prioriterte Arne å finne tilbake til roen og friheten. Han lånte brorens seilbåt og tilbrakte sin første sommer som fri mann på sjøen, der han nøt tilværelsen uten vakter og piggtråd. Som tidsvitne bidro han til å dokumentere de grusomme forholdene i leirene og den umenneskelige belastningen dødsmarsjene påførte fangene, slik at historien aldri går i glemmeboken.
Lær mer om historien til Arne Schmidt Jensen
Intervju av Karine Næss Frafjord