Ingar Øien
Artikkelen er basert på et intervju av Karine Næss Frafjord som ble gjennomført på slutten av 1990-tallet.
«Det er skremmende å tenke på hvor lite et menneske ble verdsatt.»
Hvem var Ingar Øien?
Ingar Øien vokser opp i Oslo og opplever krigen som en brå overgang til voksenlivet. Allerede som 14-åring melder han seg til Sivilforsvaret, og ved krigsutbruddet 9. april 1940 trer han inn i tjeneste som landets trolig yngste politimann. Under den beryktede «panikkdagen» 10. april dirigerer den da 15 år gamle Ingar trafikken i Oslo sentrum mens tusenvis av mennesker flykter i kaos.
«Ikke et menneske ble skadd den dagen»,
erindrer han om sin krevende innsats i veikryssene mellom Stortingsgata og Universitetsgata. Senere velger han å yte motstand gjennom den hemmelige organisasjonen Milorg. Han tjenestegjør i en gruppe på Bygdøy som trener på sabotasje og våpenbruk, helt i skjul for sin egen familie. Statspolitiet pågriper ham på farens bølgepappfabrikk i mars 1943. Ingar velger å ikke flykte for å beskytte foreldrene og brødrene mot represalier, og han tilstår medlemskap etter at en kamerat tyster på ham.
Erfaringene fra Grini og Sachsenhausen
Nazistene sender Ingar først til Grini, der han opplever en hverdag preget av sult og tungt arbeid. Han graver opp glemte poteter i gartneriet for å stille den verste hungeren.
«Det smakte godt!»,
forteller han om de stekte potetene fangene tilbereder i skjul for vokterne. I mai 1943 fraktet okkupasjonsmakten ham med fangeskipet Monte Rosa mot Tyskland. Ved ankomst til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen opplever han den totale dehumaniseringen.
Vokterne fratar ham alle eiendeler, snauklipper ham og erstatter identiteten hans med et nummer. Ingar blir plassert på «Bauhof», et lager for bygningsmaterialer. Her tvinger to rivaliserende arbeidsformenn ham til å løpe i springmarsj med tunge planker i tolv timer sammenhengende. Senere sikrer han seg en mer levelig jobb som snekkerlærling ved å bestikke vakter med sardiner i olje fra sine egne pakker. Han arbeider med å restaurere Fredrik den stores gamle jaktslott, Schloss Friedentahl, frem til krigens siste måneder. Ingar overværer regelmessige henrettelser på appellplassen, hendelser som herder sinnet hans. Han beskriver hvordan fangene må blokkere følelsene sine for å kunne overleve hverdagens grusomheter.
«Det er skremmende å tenke på hvor lite et menneske ble verdsatt.»
Budskap til fremtiden
Gjennom sine opplevelser formidler Ingar Øien et budskap om personlig ansvar og moralsk mot. Hans historie lærer oss at ingen er for unge til å ta ansvar for freden. Han understreker betydningen av å bevare sin menneskelighet selv når systemet forsøker å bryte den ned. Ved å forteller om tysting og konsekvensene av svik, viser han verdien av de valgene enkeltmennesket tar under ekstremt press. Ingar mener vi har en moralsk plikt til å huske fortiden for å sikre at menneskeverdet aldri igjen blir redusert til et tall i et voldsregime.
Hvorfor historien er relevant i dag
Beretningen om Ingar dokumenterer hvordan et totalitært system kan ramme og straffe barn og ungdom. Hans skildring av å bli «avstumpet» i møte med vold advarer oss mot farene ved å bli likegyldige til andres lidelser i dagens samfunn. I en tid med økende polarisering fungerer hans historie som et nødvendig forsvar for rettsstaten. Ingar viser oss at demokrati ikke kommer av seg selv, men krever aktivt medborgerskap og mot. Historien hans minner oss på at hat satt i system kan forvandle siviliserte nasjoner til arenaer for ufattelig brutalitet.
Tidsvitnet og Hvite Busser
Våren 1945 redder de hvite bussene endelig Ingar ut av det krigsherjede Tyskland. Han hører svenskene rope «tanka upp» og opplever øyeblikket som en ubeskrivelig lettelse. Reisen går nordover mens han spiser seg mett på matpakker for første gang på to år. Ingar ankommer oppsamlingsleiren Neuengamme før ferden fortsetter via Frøslevleiren til Sverige. Her må han tilbringe tid i karantene frem til Norge igjen blir et fritt land. Den 27. mai 1945 setter Ingar endelig føttene på norsk jord i Oslo. Som tidsvitne for Hvite Busser brukte han senere sine erfaringer til å lære nye generasjoner om prisen for den friheten de i dag eier. Hans livsverk sikrer at sannheten om Sachsenhausen blir bevart for ettertiden.
Lær mer om historien til Ingar Øien
Intervju av Karine Næss Frafjord