Tørres Tendeland
Hvem var Tørres Tendeland?
Tørres Tendeland var en politisk aktiv ung mann fra Stavanger. Han kjempet for arbeiderbevegelsen gjennom losjegruppen «Frisinn». Den 2. oktober 1942 slo Gestapo til og arresterte 26-
åringen. Han måtte forlate sin gravide kone og følge med fangetransporten til Grini. På Grini kjempet han mot sulten ved å steke potetkaker av potetskall. I mars 1943 mottok han et telegram som ga ham nytt mot: Han var blitt pappa til en liten gutt.
Tørres Tendeland døde 8. januar 2003.
Erfaringene fra Sachsenhausen og Neuengamme
Tyskerne sendte Tørres til Sachsenhausen med fangeskipet Donau i mars 1943. Ved ankomst ble han avlust, barbert og tvunget til å gå den utmattende «skomarsjen» for å teste militærstøvler. Senere fikk han en kontorjobb i leirens innkjøpsavdeling. Der bestilte han materialer fra hele Tyskland og satt ved et stort skrivebord. Innearbeidet beskyttet ham mot det harde fysiske slitet utendørs. Han ble vitne til grusomme henrettelser, men så også glimt av motstand da en medfange våget å protestere mot nazistenes brutalitet.
“Alt var jo så helt totalt fremmed for oss.”
Budskap til fremtiden
Gjennom sin historie formidler Tørres betydningen av menneskelig styrke i møte med det ukjente. Selv om han ikke visste hva som ventet ham, fulgte han strømmen og kjempet for å beholde håpet om å se familien igjen. Fortellingen hans viser at båndene til de man er glad i, som nyheten om en nyfødt sønn, kan fungere som en livsviktig drivkraft under de mest umenneskelige forhold. Han minner oss om at prisen for politisk frihet kan være svært høy.
Hvorfor historien er relevant i dag
Beretningen om Tørres Tendeland belyser hvordan krig splitter familier og setter normale liv på vent. Hans opplevelser i Neuengamme, der norske fanger måtte rydde brakker for lik, gir et usminket bilde av krigens sluttfase. Historien minner oss om viktigheten av samhold og evnen til å støtte hverandre når alt annet bryter sammen. Tørres’ retur til Stavanger står som et symbol på seier over mørket og betydningen av å få vende tilbake til sine kjære.
Tidsvitnet og Hvite Busser
Våren 1945 hentet de hvite bussene Tørres ut av leirhelvete. Han beskrev synet av de svenske bussene som ubeskrivelig. Etter et opphold i karantene i Sverige, der han blant annet feiret fredsdagen 8. mai, kunne han endelig reise hjem. Da toget rullet inn i Stavanger, hoppet han av i fart for å møte sin kone. Tørres fikk endelig holde sønnen Arne, som nå var blitt to år gammel, for aller første gang. Som tidsvitne delte han senere sine erfaringer for å sikre at historien ikke blir glemt.